Til liste over alle arrangementer
Fortidsminneforeningen
Dronningens gate 11
N-0152 Oslo
Tlf.: 23 31 70 70
Faks: 23 31 70 50
post@fortidsminneforeningen.no
Webmaster: John Arne Balto
Østfold • Oslo og Akershus • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark • Aust-Agder • Vest-Agder • Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Sør-Trøndelag unntatt Røros • Røros • Nord-Trøndelag • Nordland • Troms • Finnmark
På denne siden bringer vi oppdatert nyhetsstoff fra det norske kulturminnevernet. Vi bringer i hovedsak henvisninger til aktualitetsstoff som angår vårt arbeidsfelt, produsert av nettavisene, kulturminne-forvaltningen, aktører i det politiske miljøet og kulturvernorganisasjoner. Vårt mål å formidle saker som gjør vår tjeneste aktuell, landsdekkende og ledende på vårt felt.
Du kan også motta et nyhetsbrev fra oss hver gang vi legger ut nye saker - som regel to ganger i uka.
Har du tips om saker, synspunkter på nyhetstjenesten eller spørsmål? Send oss en e-post.
Redaktør: redaksjon@fortidsminneforeningen.no
Redaksjon: Rune Idsøe (Rogaland), Anita K. Waatvik (Møre og Romsdal), Kirsten P. Amundsen (Tromsø) og Kjartan Skår (Hordaland).
Fortidsminneforeningen tar ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider.
Denne uken venter et foreløpig(?) klimaks i Furuheim-saken, da kommunen skal behandle rivingsspørsmålet. Riksantikvaren har vært på befaring, og slår fast at husene er i god stand, men viser foreløpig ikke hvilke kort de vil spille ut i forkant av møtet i kommunen. I mellomtiden viser stadig flere engasjement mot riving, blant annet Fortidsminneforeningen Buskerud avdeling, som mener saksbehandlingen i fra Gol kommunes side har en rekke svakheter. Les også Jørgen Kirseboms åpne brev til Gol kommune – alt på Hallingdølens nettsider.
Natt til søndag 22. august var vandaler på ferde på kirkegården ved Nidarosdomen, og noen gjorde stor skade på en lang rekke gravminner, hvorav noen hadde svært høy kulturminneverdi. Til sammen 29 gravminner ble berørt, og de nødvendige (og mulige) reparasjonene ble estimert til å koste opp mot 50 000 kroner. I de to sakene som lokalmedia – Adresseavisa og NRK Trøndelag – har publisert, går de fram at politiet ikke har noen mistenkte i saken. Men det hører også med til historien at det ble arrangert en større musikkfestival rett i nærheten i tidsrommet da gravminnene etter all sannsynlighet ble skjendet.
Vi omtalte i forrige uke utspillet fra Byggenæringens Landsforening om mangelen på kvalifiserte håndverkere i kulturminnevernet. Nå presiserer de problemet overfor Nationen, og kunngjør med brask og bram at Norge trenger å etterutdanne minst 100 000 håndverkere de neste årene for å redde den norske bygningsarven. Bransjeorganisasjonen har allerede tatt kontakt med statlige myndigheter for å drøfte hvordan det kan gjøres. Så gjenstår da altså bare det evinnelige spørsmålet: Finnes det politisk vilje blant partiene til å gjennomføre det løftet som trengs? Vi legger også merke til at Byggenæringens Landsforening ikke er redd for å si at noe av det som nødvendiggjør en voldsom satsing på håndverkskunnskap er dagens omfattende tiltak – formodentlig både i privat og offentlig regi – for å energieffektivisere den verneverdige bygningsmassen. Innen kulturminnevernet har i det lang tid vært en utbredt oppfatning at myndighetene i alt for stor grad har satset på energiøkonomisering i gamle bygninger uten å tenke på hvilke konsekvenser dette har for de enkelte kulturminnenes antikvariske verdier.
1. juli – altså for bare knappe to måneder siden – trådte den nye plan- og bygningsloven i kraft. På en god del felter innebar den nye loven nye regler med stor betydning for kulturminnevernet (Fortidsminneforeningen har ved flere anledninger presisert at denne loven på mange måter er like viktig for vår sektor som selve kulturminneloven). Nå har Riksantikvaren utarbeidet en ny veileder i hvordan den nye lovens bestemmelser "kan nyttes som et godt verktøy for vern og bruk av kulturminner, kulturmiljøer og landskap". Veilederen er utarbeidet med tanke på kommuner, fylkeskommune og Sametinget. Direktoratet tror at den også kan gi god informasjon til alle som har interesse av å delta i debatter om hvordan våre omgivelser skal utformes og hvordan kulturarven best kan ivaretas i arealplanleggingen – les: frivillige kulturminnevernere. Ønsker du ytterligere informasjon om den nye loven, kan vi anbefale et besøk på Miljøverndepartementets nettsted.
Biskopen i Agder og Telemark, Olav Skjevesland, "velger å se bort fra" Riksantikvarens syn på det planlagte menighetssenteret ved Feda kirke, skriver Avisen Agder. Riksantikvaren mener bygningen vil bli for stor og dominerende i forhold til den gamle kirken, og har anbefalt biskopen å si nei til menighetens planer. Skjevesland vil altså ikke følge anbefalingen.
Som et lite apropos til den alarmerende mangelen på kvalifiserte håndverkere i kulturminnevernet, skriver Nyttiuka.no om Ålesund kunstfagskole, som ønsker å spille en framtredende rolle i å utdanne håndverkere og kunstnere til å ta vare på byens unike jugendstilsarkitektur – og jugendstilen i resten av landet, dersom rektor Ragnar Johansen får det som han vil.
Ålesund er utvilsomt jugendstilbyen – men færre er klar over at Farsund i Vest-Agder har et mer dominerende sveitserstilspreg enn noe annen by i Norge. Nå reiser spørsmålet seg om byen skal satse på å markere seg nasjonalt og internasjonalt som "sveitserstilbyen" – og Farsunds Avis stiller spørsmål ved om innbyggerne er klare for å vinke farvel til den hvite sørlandsbyen: Husene må nemlig i stor grad males om dersom de skal få sin originale farge tilbake. Og dessuten tar avisen opp det vanligste spørsmålet i kulturminnesaker: Hvem skal betale?
De fleste kulturminneinteresserte har sikkert fått med seg de senere årenes arbeid med pilegrimsleden(e) til Nidaros, og tidligere i sommer presenterte vi det nye nettstedet. Færre er kanskje klar over stridighetene rundt ledens rute nordover fra Oslo, hvor den historisk korrekte ruten gjennom Groruddalen er mildt sagn noe underkommunisert i forhold til en konstruert rute over Ringerike og Hadeland. Det står kommersielle krefter bak, hevder Jan Lillejord i et innlegg i groruddalen.no. Les også mer her!
Forskerforbundets medlemsblad Forskerforum tar i siste nummer opp et betent emne i kulturminnevernet: Det svake stillingsvernet for det store antallet midlertidig ansatte arkeologer i landets fylkeskommuner og museer. Den fagpolitiske foreningen MAARK (midlertidig ansatte arkeologer) i Forskerforbundet viser til praksisen med å ansette arkeologene i kortvarige – men ofte en lang rekke påfølgende – engasjementer, og beskriver det spesielle fenomenet "lufting": Bevisst opphold i arbeidsforholdet. For å unngå at arbeidstakerne får sterkere stillingsvern etter fire år i institusjonens tjeneste, tar man jevnlig inn nye arkeologer, mens de med lengre fartstid "luftes" i andre institusjoner. MAARK vil nå ha kontakt med arkeologer i hele landet for å kartlegge problemet. Ved Kulturhistorisk museum i Oslo avviser man at det bedrives "lufting".
Kanskje blir det færre midlertidig ansatte arkeologer dersom ordføreren i Herøy får det som han vil: Han er lei av at kommunen og private tiltakshavere må betale for arkeologiske undersøkelser og utgravinger, og vil at Fylkesmannen skal vurdere om arkeologien svarer seg samfunnsøkonomisk, skriver Herøynytt. Han mener samtidig at staten bør få regningen etter arkeologene.
Gårdstunet Furuheim på Gol er inne i en skjebnesvanger tid: Rådmannen i Gol tilrår at eieren skal få rive, mens fylkeskommunen – godt støttet av lokalt engasjement – mener anlegget har høg verneverdi. Hovedbygningen i sveitserstil har flere ganger tidligere blitt foreslått vernet, både av fylkekommunen og kommunens kulturavdeling. Det er planlagt to fire-etasjers murhus på tomten, og tunet kan bli revet selv om det foreløpig mangler finansiering til disse byggeplanene. Saken er nå til behandling hos Riksantikvaren, som skal ha sin innstilling klar før lokalpolitikerne skal drøfte saken i Utval for natur og næring 31. august, skriver Hallingdølen. Fortidsminneforeningen Buskerud avdeling har protestert mot riveplanene, og har fremmet innsigelse. Du kan lese Ola H. Fjeldheims kronikk om saken her. Besøk også Facebook-gruppen "Vern av gamle bygningar i Hallingdal", og les Henning Bergersens innlegg her.
På sensommeren har det rast en større verneideologisk debatt i Klassekampens spalter. Spørsmålet dreier seg om bruk av (stil)kopier ved oppføring av nye bygninger nær eller i tilknytning til eldre hus med verneverdi, og ble reist etter at Fleischers hotell på Voss og Union hotell på Øye ikke får lov av de respektive fylkeskommuner til å reise tilbygg i "gammel stil". Thomas Thiis-Evensen mener dette fører estetikken inn i bakevjen, og tar til orde for stilkopiering der forholdene tillater det. "Kopiering er kitsch", mener derimot Jan Carlsen. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at riksantikvar Jørn Holme nærmest avskriver Venezia-charteret fra 1964 som instrument i norsk vernepolitikk: "Vi vil ikke være bundet av det noen eksperter har ment tidligere. Charteret er omdiskutert, og dagens prinsipp er fravær av tunge føringer. Det er det enkelte kulturminne som avgjør", sier Holme.
Byggenæringens Landsforening heller kaldt vann i blodet på kulturminnevernere etter utspillene om betydelig økning i tilskuddene til fredede bygninger i sommer: Det vil hjelpe lite å bevilge 800 millioner kroner i året når håndverkskompetansen og utdanningsmuligheter ikke er til stede, sier foreningen til Nationen. Direktør Audun Lågøyr mener det snart er riktig å bruke betegnelsen krise: "Det kan bli nesten umulig å redde deler av den norske bygningsarven, fordi myndighetene ikke har satset på opplæring av håndverkere til restaurering og bevaring av fredete og verneverdige bygninger i Norge", sier Lågøyr.
Plassanebygget ved Sigdal museum fikk omfattende røyk- og vannskader i en brann lørdag, men det synes som om skadene heldigvis ikke er uopprettelige, skriver Bygdeposten. Bygningen ble restaurert i 2007, og inneholdt museets kafé og butikk.
Den mye omtalte Brekkestø-saken kan nå gå mot en endelig løsning, skriver Lillesands-posten. Sameiet vil droppe det omstridte nybygget, og vil i stedet bygge på den eksisterende fritidsboligen i tråd med riksantikvarens anbefaling.
Bonden på Øvre Randem slipper å betale alle omkostningene ved arkeologiske undersøkelser, etter at Miljøverndepartementet har omgjort Riksantikvarens pålegg, skriver Moss Avis. Saken startet i 2008, da bonden ønsket å fjerne matjord, legge ned overskuddsmasse fra et annet sted, og deretter legge matjorden på igjen. Landbrukskontoret ga tillatelse, uten å kontakte kulturminnemyndighetene. Fylkeskommunen stoppet tiltaket, og tiltakshaver måtte ut med 100.000 kroner for de arkeologiske etterundersøkelsene. Senere påla Riksantikvaren mannen å betale om lag 1,3 millioner kroner for den arkeologiske utgravningen som måtte til for å kunne fullføre tiltaket, men reduserte senere summen til 200.000 kroner. Nå har departementet vedtatt at bonden slipper å bære også disse kostnadene. Anne Traaholt i Akershus fylkeskommune sier hun er overrasket over departementets vedtak: "Randem er et nasjonalt viktig kulturlandskap. Det som skjer er alvorlig".
Det er fortsatt ikke tatt noen endelig avgjørelse om hva som skal skje med ruinene etter Mariakirken i Tønsberg, skriver NRK. Ruinene kom for dagen i forbindelse med rehabiliteringen av Tønsberg Torv, og mange har tatt til orde for å beholde dem synlige. En slik løsning vil imidlertid bli svært kostnadskrevende, og prosjektleder Arild Bakken sier til Tønsbergs Blad at han derfor vil anbefale at ruinen blir gjenfylt.
Norges eldste kravellbygde skip – "Uggerbyskipet" fra tidlig 1800-tall – er nå på utstilling på Listeskøyta kystkultursenter, skriver Farsunds Avis. Skipet ble bygget i Kristiansand under napoleonskrigene – den såkalte kapertiden – og disse skipene spilte en avgjørende rolle i forbindelse med matforsyningen på Sørlandet i nødsårene. Skipet gikk senere på grunn ved Hirtshals, der det ble funnet i 1983. Nå er skipet altså endelig tilbake på Sørlandet.
Etter Røros bergstads 30 år på UNESCOs verdensarvliste, er nå også "Cirkumferensen" innskrevet på listen: Christian IVs privilegieområde for bergverksdriften, som berører fem kommuner i tillegg til Røros. Spor etter bergverksdriften, bynært landbruk og vintertransport er noen av de sentrale kulturminneverdiene i det nye verdensarvområdet. Les regjeringens pressemelding, omtalen på UNESCOs hjemmeside, og oppslaget i lokalavisen Arbeidets Rett.
Diskusjonen om offentlig økonomisk støtte til fredede bygninger og anlegg har blusset opp i sommer, særlig etter at Norsk Kulturarv gikk ut i Nationen og krevde at bevilgningene må tidobles i forhold til nå: "Skal styresmaktene klare målsettingen om at alle fredete bygg skal komme opp på et akseptabelt nivå i 2020 når det gjelder istandsetting, trengs det minst 800 millioner kroner per år", sier Grete Horntvedt i Norsk Kulturarv. Riksantikvar Jørn Holme er mer forsiktig med å konkretisere tallene, men også han vil kreve at Staten går inn med økte bevilgninger. Han ønsker også å styrke fylkeskommunenes kapasitet på kulturminnefeltet. Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet sier "det er helt åpenbart et behov for å få til mer innsats for å ta vare på kulturminnene våre", og lover nye løft – men det er i følge Kommunal Rapport "de samlede prioriteringer til regjeringen som avgjør hva resultatet vil bli i budsjettsammenheng". Les også Pernille Husebys kommentar i Nationen.
En av sommerens store nyhetssaker har vært regjeringens beslutning om å bygge de såkalte "monstermastene" i Hardanger – en sak som seiler opp som en av de større miljøsakene i Norge ved siden av spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten. I forhold til kulturminneperspektivet advarer riksantikvar Jørn Holme om at den planlagte kraftlinjen vil ødelegge sjansene for å få Hardangerfjorden inn på verdensarvlisten. Hør innslaget hos P4 her.
Åtte store, offentlige bygninger i Oslo kan bli stående tomme etter de omfattende flytteprosjektene i byen, skriver Aftenposten. Norges Geografiske Oppmålings hus og Kunst- og håndverkskolen står allerede tomme, mens det de nærmeste årene skal flyttes ut av Munchmuseet, Kunstindustrimuseet, Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Deichmanske bibliotek og Norges Veterinærhøgskole. Foreløpig er det ingen konkrete planer for videre bruk av noen av dem. Arkitekt Petter Butenschøn skriver i en kronikk i samme avis at dette er sløsing med ressurser, og at det er knyttet større politisk prestisje til nybygg enn til ombygging og rehabilitering.
Eieren av Peer Gynt-gården i Gudbrandsdalen, Mikkel Dobloug, mener det må åpnes for salg og flytting av fredede bygninger, skriver Nationen. Han har 22 fredede og/eller verneverdige bygninger på gården, og ikke alle er i bruk: "I mange tilfeller kan et fredet stabbur eller en liten låve få en mye sikrere framtid om bygget blir en del av et tun i Hafjell, Hemsedal eller i Holmenkollåsen", sier Dobloug.
Et lilla hus midt i Stavangers hvite trehusbebyggelse har blitt en varm nypotet i oljehovedstaden i sommer. Huset i Øvre Jærgate bryter pålegget om fargevalg i området, og byantikvaren protesterer. Følg saken i Stavanger Aftenblad.
Aftenpostens kommentator Lotte Sandberg skriver om skjebnen til ett av Norges mest berømte funkisbygg – Lars Backers restaurant Skansen på Kontraskjæret fra 1927, som ble revet i 1970. Vernemyndighetene gikk selv i bresjen for å få revet bygningen, skriver Sandberg.
Ytterveggene på Akershus slott gjennomgår nå en restaurering. Arbeidet har avdekket så stor slitasje på murverket at man nå stiller seg spørsmålet om murene bør få tilbake værhuden av kalkmørtel slik det var i middelalderen, skriver Aftenposten. Kalkpussen ble fjernet tidlig på 1900-tallet.
Mangelen på bilder av anleggene i den nye databasen kulturminnesok.no har sikkert vært påfallende for mange brukere. I sommer har Riksantikvaren hatt en fotokonkurranse, der brukerne selv kan bidra med bilder av kulturminner. Vi oppfordrer gjerne om å bidra!
Alt innhold © Fortidsminneforeningen.