fbpx

Intens strid om jernbane gjennom Hamar

På Hamar raser debatten om hvor nytt dobbeltspor for Dovrebanen skal legges gjennom byen. Jernbaneverket har i sitt forslag til kommunedelplan lagt fram tre alternativer.

Østre alternativ betyr ny stasjon ved Vikingskipet og jernbanen lagt i bue i utkanten av bebyggelsen. Midtre alternativ skjærer gjennom bydelen Østbyen og har ny stasjon under bakken sentralt i byen. Vestre alternativ beholder dagens stasjon og innebærer fortsatt jernbane i strandsonen langs Mjøsa. Vestre linje har to varianter: Enten bru utenfor dagens strandlinje, eller en kulvert der banen nord for stasjonsområdet dukker ned i Mjøsa.

Kommunestyret skal i desember ta stilling til de forskjellige alternativene i kommunedelplanen. Før det kan skje, må det mekles mellom overordnede etater, etter at fylkesmannen og fylkeskommunen har nedlagt innsigelse mot vestre og midtre linje, mens Riksantikvaren har innsigelse mot vestre linje. Jernbaneverket selv fraråder østre og midtre linje. Alle kjente traséforslag er med andre ord møtt med innsigelse fra en eller annen myndighet.

Fortidsminneforeningens har valgt å ikke flagge noe entydig standpunkt til de ulike traséalternativene for dobbeltsporet gjennom Hamar. Som i de fleste foreninger – og politiske partier – i Hamar-området har vi medlemmer som personlig har inntatt ulike standpunkter i saken. For øvrig har vi tatt for gitt at Riksantikvaren, som nasjonalt forvaltningsorgan for kulturminnevern ville sikre at hensynet til kulturminner ble ivaretatt ved et så gjennomgripende prosjekt. Riksantikvaren har avgitt sin uttalelse i form av innsigelse mot midtre og alle vestre alternativer. Langt på veg støtter vi Riksantikvarens vurdering av de ulike kulturminneverdier som kan trues ved jernbaneutbyggingen. Vi mener likevel det er på sin plass å oppsummere konsekvenser av de ulike alternativene.

Midtre linje med stasjon ved Vangsvegen vil skjære skrått gjennom flere kvartaler i Østbyen. Østbyen representerer i Hamars historie en tidlig utvidelse av den opprinnelige kvadraturen, og har en tydelig og helhetlig kvartalsstruktur med bygg av relativt høg alder. Jernbanen må føres i dagen, og et stort antall bygninger må rives. Selv om det igjen kan legges lokk over sporene og nye bygg oppføres ovenpå, må midtre alternativ kunne sies å være en rasering av Østbyen. Vi anser derfor midtre linje som uaktuell.

Østre linje skjærer tvers gjennom gardene Børstad og Tommelstad. Børstad/Kluke utgjør et verdifullt jordbrukets kulturlandskap tett inntil byen - en daglig påminnelse for oss som bor her om Hamars opprinnelse og berettigelse. Hamar ble i 1849 anlagt her ved østsida av Mjøsa nettopp for å betjene de rike og tett befolkede jordbruksbygdene på Hedemarken med handel og tjenester. Jernbaneanlegget over Børstad/Tommelstad vil i anleggsperioden berøre 125 dekar gammel kulturjord. Her har det vært bosetning tilbake til jernalderen og sannsynligvis enda tidligere. Her vil kulturminnemyndighetene måtte frigi et ukjent antall automatisk fredete kulturminner. Vi vet ikke hva som skjuler seg i bakken på Børstad/Tommelstad. Er det grunn til å tro at tettheten av fornminner her er særlig mindre enn på Åker rett på andre sida av vika?

Østre linje fører for øvrig til riving av Hedmarksmeieriets vakre bygning på Disen, og blir ellers ganske inngripende for bebyggelsen omkring Disen gård. Gravhaugen og den sjeldne husmannsplassen på Elvsholmen blir omringet av samferdselsanlegg. Vi mener også at virkningen for Vikingskipet, med ruvende jernbane og stasjon på et høgere nivå rett innenfor, ikke er tilstrekkelig belyst. Alt i alt synes vi at de uheldige virkningene av østre linje underkommuniseres i Riksantikvarens uttalelse.

De vestre alternativene har den fordelen at dagens stasjonsbygninger, lokstaller og jernbaneverksted forblir jernbaneområde også i framtida. Hele området er allerede fredet, og vil selvfølgelig ikke bli jevnet med jorda selv om stasjonen skulle flytte til Vikingskipet. Vi er likevel bekymret for framtida til dette unike jernbanemiljøet uten jernbane. Vår erfaring er at den beste form for bevaring er fortsatt bruk – å bevare for bevaringens skyld er mildt sagt krevende økonomisk sett. Enten Jernbaneverket velger å fortsatt eie området eller selge, så må en finne nye anvendelser for alle disse bygningene. Med stasjon ved Vikingskipet går dagens jernbaneområde en uviss framtid i møte.

Prinsippet om bevaring ved fortsatt bruk gjelder for øvrig hele Hamars historiske sentrum. Stasjon ved Vikingskipet vil uvegerlig trekke byens funksjonelle tyngdepunkt nordøstover. Vi ser allerede i dag at gårdeiere og forretningsdrivende sliter med å holde liv i sentrum etter at CC Stadion ble bygd. Dersom handelen forsvinner fra sentrum og erstattes med kun boliger og kontorer, har Hamar mistet noe av sin identitet.

De vestre alternativene innebærer selvfølgelig at Hamar fortsatt vil ha jernbane mellom bysentrum og Mjøsa, som byen har hatt i 120 år av sin 165-årige historie. Slik sett er ikke vestre alternativ noe dramatisk brudd med byens identitet og historie. Hvilken virkning høyhastighetsbane i strandsonen får på bylandskapet, tror vi avhenger av hvordan jernbaneanlegget utformes. Plandokumentene redegjør ikke detaljert nok for konsekvensene. Jernbaneverket kunne gjort en bedre jobb med å underbygge sitt anbefalte alternativ med gode prospekter og 3D-modeller.

Jernbane i kulvert under Hamarbukta med oppfylling og bebyggelse av arealene mellom gammel og ny trasé vil være svært gjennomgripende og bryte forbindelsen mellom den historiske bykjernen og Mjøsa. Særlig dersom det – slik Jernbaneverket har antydet – legges opp til høg utnyttelse av de innvunne arealene.

Det andre alternativet – bru over Hamarbukta – har hittil vært lite framme i debatten. Riksantikvaren avviser bruløsning ut ifra den antakelsen at jernbanebruer ”er relativt store konstruksjoner med kraftige bærende konstruksjoner, under- og overbygging, støyskjermer og til sist strømmaster og kabler”. Fortidsminneforeningen mener at Riksantikvaren avviser bruløsningen på et litt løst grunnlag. Det finnes mange vakre og luftige bruer i verden, bruer som smykker landskapet mer enn de skjemmer, tegnet av internasjonalt kjente arkitekter. Det er ikke gitt at bru ute i Mjøsa blir den barrieren som mange tydeligvis frykter; alt avhenger av utformingen.

Ved store veg- og jernbaneutbygginger vil generelt sett framføring langs eksisterende trasé være den løsningen som har minst konsekvenser for landskap, kulturminner, natur, jordbruk og eksisterende bebyggelse og næringsliv. Slik kan det også være i Hamars tilfelle. Men ennå kjenner vi for lite til mulighetene når det gjelder detaljutforming. Vi vil utfordre Jernbaneverket til å presentere prospekter og 3D-modeller som viser oss hvordan en lett og luftig jernbanebru over Hamarbukta ter seg fra ulike vinkler i byen og fra Mjøsa.

Når det gjelder selve planprosessen og hvordan hensynet til kulturminner er blitt hensyntatt i plandokumentene, finner vi grunn til å undre oss. Riksantikvarens innsigelse mot tre av fire alternativer kom nokså uventet og uten forvarsel ved uttalefristens utløp – faktisk på overtid. Særlig besynderlig er dette når Riksantikvaren i sin begrunnelse stadig peker på at planen ”ikke i tilstrekkelig grad belyser og illustrerer konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø”. Vi må spørre oss hvilken kommunikasjon det har vært mellom Jernbaneverket og sentral og regional kulturminnemyndighet i løpet av de nesten to årene som er gått siden planen ble varslet. Jernbaneverket har hele tiden visst at dobbeltsporet uansett trasévalg ville få dyptgående virkninger på kulturminner og kulturmiljøer. På sin side burde Riksantikvaren ha skjønt at nytt dobbeltspor gjennom Hamar ville berøre kulturminner av nasjonal betydning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sine Retningslinjer for innsigelse i plansaker tydelig gjort det klart for overordnede myndigheter at interesser som kan gi grunnlag for innsigelse skal komme fram så tidlig som mulig i planprosessen, at det skal legges vekt på tidlig medvirkning i oppstarts- og planleggingsfasen, og at konflikter og planfaglige feil skal avklares før høring og offentlig ettersyn av planen. Mener Riksantikvaren at disse retningslinjene er blitt fulgt under planprosessen?

Hedmarken lokallag