fbpx

Foreningen tar over unikt skogfinnetorp

Statskog forærer Fortidsminneforeningen et fredet skogfinnetorp. Med det får vi ikke bare vår første eiendom i Hedmark – vi får også et av landets ti mest verdifulle kulturlandskap!

Tekst: Trond Rødsmoen

Fortidsminneforeningen har i dag ingen eiendommer i Hedmark fylke. Vi eier heller ingen eiendommer som representerer våre nasjonale minoriteter. Dobbelt gledelig var det derfor at foreningen i januar inngikk en intensjonsavtale med Statskog om overtakelse av skogfinnetorpet Abborhøgda i Varaldskogen i Kongsvinger kommune. Håpet er å kunne sluttføre overtakelsesprosessen denne sommeren.

Abborhøgdas ti bygninger ble fredet i 2017, og Riksantikvarens formål med fredningen var å bevare anlegget som et bygnings- og kulturhistorisk viktig eksempel på en komplett skogfinsk gård. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, samt en nyttehage og et tuntre, en rogn som har status som et hellig tre i skogfinsk kultur.

P9190567 2 lite

Våningshuset er fra 1932, men skogfinnegården Abborhøgda har vært bebodd siden slutten av 1700-tallet. Både bygningen og tuntreet er fredet, rogn var regnet som et hellig tre i skogfinnekulturen

 KULTURLANDSKAP AV NASJONAL VERDI

I en nasjonal sammenheng er spor etter skogfinnekulturen lite synlig. Det er få skogfinnetorp og bygninger som er ivaretatt, spesielt hele tun på sin opprinnelige plass. Det er dette som gjør Abborhøgda sjeldent og spesielt verdifullt som kulturminne. Abborhøgda ligger i et kulturlandskap som er typisk for finnekulturen, et mosaikkland-skap av jordlapper som har blitt brukt som dyrkings flater. Dette landskapet er en vesentlig del av verdien til stedet.

I boken Lokaliteter i norsk geoturisme (Hedmark/Oppland med Øvre Glomma) skriver Kjell Nordseth på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo at Abborhøgda er «rangert blant de 10 mest verdifulle kulturlandskap i Norge». Ikke så rart da, at Riksantikvaren er i ferd med å frede også landskapet, en prosess som kan bli fullført i løpet av 2019.

abborhøgda flyfoto 1959

Abborhøgda fotografert i 1956. Tunstrukturen fra den gang er stort sett intakt.

SKAL VÆRE EN LÆRINGSARENA

Plassen har vært bosatt fra 1790 til 1980- tallet, og anlegget består i dag av bu, grishus, høyløe, jordkjeller, kokkhus, låve, røykstue, sommerfjøs, vedskjul og våningshus. Disse er alle fra 1800- og 1900-tallet, våningshuset ble reist i 1932. At Abborhøgda langt på vei er et komplett tun omgitt av et godt bevart kulturlandskap, gjør formidlings-verdien til stedet svært stor.

Og det er da også formidlingen av denne bygningsarven og kulturen som er Fortidsminne foreningens formål med overtakelsen. Bygningsmassen byr på spennende restaureringsprosjekter, ypperlige som læringsarena. Byggeskikken på Finnskogen er preget av finske byggetradisjoner, noe som er veldig tydelig på Abborhøgda, i både tunstruktur og bygningstyper.

– En viktig forutsetning for foreningen å lykkes med Abborhøgda er at vi skaper aktivitet på eiendommen. Gården er satt i stand flere ganger gjennom de siste tiårene, men hver gang kommer forfallet krypende. Istandsetting som ikke følges opp med bruk av plassen vil bli en del av den samme syklusen. Vi ser at bruk må til for å lykkes med bevaring, sier Ola H. Fjeldheim.

P5020052 lite

Både jordkjelleren og røykstua er i svært dårlig stand, men byr samtidig på spennende restaurerings- og rekonstruksjonsprosjekter.

BEVARING GJENNOM BRUK

Generalsekretæren ønsker seg kursvirksomhet med utgangspunkt i det som er på stedet: skogfinsk byggeskikk, kulturlandskap og natur.

– Rent konkret ønsker vi å sette bygg i stand slik at de kan romme overnatting og tilhørende fasiliteter for ca. 15 personer. Vi vil da måtte reetablere strøm inn til plassen, og etablere en fungerende avløpsløsning med et minirenseanlegg. Vegen rustes opp som skogsbilveg, med midler fra Statskog.

20151009 074553 1 1 aa6c00c8010a176c7d44849251fc0572Slik Abborhøgda står i dag er det revet en liten smie, og to dyrehus koblet til låven. Det kan bli aktuelt å gjenreise disse i tradisjonell byggeteknikk, så nært de opprinnelige som mulig i utseende. Moderne konstruksjoner, som toalett, bad og kjøkken, vil da etableres inne i disse.

– Disse grepene er diskutert med Riksantikvaren, og vil være mulig innenfor fredningen, sier Fjeldheim. Han har vært på flere befaringer for å skaffe seg kunnskap om bygningenes tilstand, som varierer stort. Mens våningshuset jevnt over er i god stand og kan få ny bruk gjennom relativt enkel restaurering, er for eksempel røykstua og jordkjelleren i så dårlig stand at disse antakeligvis må rekonstrueres, men forhåpentligvis med delvis gjenbruk av materialer.

– Med eierskapet ønsker foreningens å sikre bevaring, men samtidig formidle eiendommen slik at allmennheten får del i opplevelsene og historiene som er knyttet til denne plassen, sier Fjeldheim.

Skogfinnene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge: De øvrige er kvener/norsk finner, jøder, rom og romanifolk/tatere.