fbpx

Steinhugging på gamle måten

Steinhuggeryrket utføres i dag med maskiner. Her kan du lese om en familie på Skarnes som i generasjoner drev steinhugging på gamle måten

Skrevet av Reidun S. Opsahl Styremedlem i Sør-Odal slekts- og historielag

Anders Thorstensen ble født den 25.6.1880, som den femte i en søskenflokk på til sammen åtte, på plassen Gunhilda under Slåstad. Han gikk i lære som steinhugger og arbeidet hos landets ledende i bransjen i 12 år før han startet egen bedrift på Skarnes. Et bilde i familiens eie viser Anders som musikant i et musikkorps i Halden området.

Firmaet «A/S The British Norway Granite Co» hadde virksomhet med mange hundre ansatte flere steder. Ved Iddefjorden sør for Halden og ved Grorud i Oslo blant annet. Utdrag fra en attest, utferdiget av firmaet i Christiania den 17. oktober 1907: «Anders Thorstensen har - med flere afbrydelser - arbeidet i firmaet fra 1900 og er fremdeles beskjeftiget hos os. Han er en særdeles flink stenhugger og har ogsaa i flere aar selv sprængt og kilet ut fjeld og foretaget de derved forekommende jord og sjaktingsarbeider. Det er os ogsaa en fornøielse at udtale, at vi kun kjender ham som en absolut ædrulig, paalidelig og i enhver henseende ordentlig mand.»

Gifter seg I februar 1907 giftet Anders seg med Grorudjenta Dagny Kristiansen, 1885-1959. De bosatte seg i villaen Heggedal på Grorud, og der ble deres to første barn født. To av hans eldre søstre, Martha og Mathea var begge gifte med steinhuggere. Martha med Harald Hansen fra Østre Aker og Mathea med Karl Thonander fra Värmland. Ved folketellinga i 1900 arbeidet Karl som steinhugger på Grorud. Anders har vi ikke lykkes med å finne registrert noe sted i 1900. Ved folketellinga i 1910 bodde Martha og Harald med familie i Idd ved Halden. Da hadde Karl midlertidig opphold i Idd, mens familien bodde på Grorud. Anders startet eget firma den 1. april 1910, i et telt på jernbanetomta på Skarnes, der sentrums-gården nå står. I følge «Flytningsattest» kom familien etter fra Heggedal ved Grorud og bosatte seg på «Ødegaarden» den 8. august 1910. Boligen de leide lå i nærheten av mølla.

Gravstøtter Senere flyttet virksomheten over jernbanelinja dit Gudbrand Bergs forretningsgård ble satt opp etter 2. verdenskrig. Anders bygslet eiendommen Skogly under eiendommen Skarnes gnr. 41 i 1914. Der sto det et lite bolighus på ca. 3 daa stor tomt. Huset ble påbygd en etasje før familien flyttet dit året etter. Svogeren Karl Thonander begynte trolig i bedriften da, for han og familien flyttet inn i huset på Ødegården, der Anders og familien hadde bodd sies det. I 1935 ble også virksomheten flyttet til Skogly, der verkstedbygg var satt opp. Eiendommen har i dag adresse A. Thorstensens veg 2. Men en liten utstilling av gravstøtter sto igjen ved enden av Berg gården, på et lite område ved siden av ei oppslagstavle, til venstre for jernbaneovergangen så sent som ca. 1960.

I boka «Norske næringsveier i Tekst og bilder for Hedmark fylke» fra 1925, står det at bedriften også leverte stein til bygningsarbeider, men at spesialiteten var gravmonumenter. Helt fram til begynnelsen av 2. verdenskrig hentet steinhuggeriet rå-stein i Lystadgrenda på eiendommen Oppstad.  Granitten der var fin og god å arbeide med. Berget var inndelt i slipper. Det var om å gjøre å bore på rett sted før de sprengte med krutt. Av bergflakene lagde de grav-monumenter og bautasteiner til Odals-bygdene, Nes og Kongsvinger. Ca. 100 gravsteiner ble laget i året, rekorden var på over 150 ett år. Etter at de sluttet med Oppstad granitten, kjøpte de stein fra Larvik og Flisa. Steinen i pilarene under Skarnesbrua fra 1885 er fra Oppstad sies det. «Steinvægen» huskes av mange. Den gikk opp fra Odalstunet forbi Sørli, nordover vest for Larsmyra til svingen på fylkesveg 284 øst for kirka.

Fagorganisert  Anders Thorstensen var omgjengelige og godt likt i bygda. Han fagorganiserte seg tidlig, og var med på å starte Skarnes Arbeiderlag i 1912. I kommunestyret var han partiets representant fram til 1920, og han var varaordfører i siste periode. Da helsa begynte å skrante måtte han trekke seg fra kommunepolitikken. Han døde av lungebetennelse den 3. juni 1938. Etter dødsfallet sto det om ham i avisa Glåmdalen at han skjøttet sine verv med stor dyktighet og interesse, og at han hadde hatt et nobelt og endeframt vesen. Anders og Dagny hadde i alt seks barn, to jenter og fire gutter.

I kommunestyret Sønnen Thorsten, født på Skarnes i 1911, arbeidet i farens bedrift fra han ble konfirmert i 1926, bortsett fra de to åra da han gikk på kunst- og håndverkskolen i Oslo. Der nyttet han tida godt ved å gå på skole både om dagen og kvelden samtidig. Etter farens død drev Thorsten firmaet videre, godt hjulpet av onkelen Karl Thonander, som var en erfaren steinhugger. Karl var aktiv i fagforening og i arbeiderorganisasjonen. Han var partileder og innvalgt i kommunestyret i flere perioder. Thorsten giftet seg i 1940 med Gudrun Ihler. Hun var født i 1904 og var fra Olsrud i Ullern. De fikk døtrene Solveig f. 1943 og Anne f. 1946. De første åra bodde de i Skomakervegen. 3. Thorsten ble eier av bedriften og eiendommen Skogly i 1953. Da flyttet familien inn i 1. etg. der, mens Dagny flyttet opp i 2. etg. Huset ble påbygd i 1955-56, og i 1966 fikk Thorsten kjøpt tomta. Eiendommen har bruks nr. 279.

Karl Thonander arbeidet i bedriften i til sammen ca. 40 år. Alfred Larsen var ansatt der i 11 år. Til å begynne med ble steinen fraktet med hest. I flere år sto Alf Gulbrandsen Dahl for lastebiltransport for firmaet. Thorsten tok førerkort i 1956 og to år etter kjøpte han sin egen lastebil. De siste åra hjalp svigersønnen Ola Haugen til med transporten. Gravminnene endret seg med åra. Til å begynne med var de fleste høye og med granittrammer rundt familiegravstedene.

62 år som steinhugger Magnus Amdal i skrev i avisa Glåmdalen i 1981 at steinhuggeren skulle trappe ned. Da fylte Thorsten 70 år og hadde 55 år bak seg i faget. Den tida ble gravsteinene saget. Maskiner hadde overtatt mye av arbeidet som tidligere var et omhyggelig handverk. De siste 20-25 åra hadde Thorsten ingen ansatt. Han trengte hjelp bare da de tunge gravstøttene ble satt på plass på gravstedene. Den siste tida kjøpte han ferdige bearbeidede gravsteiner i flg. dattera Anne. Thorsten var en omgjengelig og godt likt Skarneskar. Noen passiv pensjonisttilværelse hadde han ikke. Arbeidet med fornying av gamle gravstøtter med innhugging av nye navn, fortsatte fram til han fikk hjerteinfarkt i 1987. Det siste arbeidsoppdraget ble notert på kalenderen i november i 1988. Da var det gått 62 år fra han begynte som steinhugger, og 78 år siden faren startet bedriften.

Da Thorsten var 80 år i 1991, skrev Leif Linnes om ham i avisa Glåmdalen. Steinhoggeren hadde trivdes i yrket og kunne ikke tenke seg å ha gjort noe annet. I ungdomsåra sparket han fotball og var med på lek og moro. Den 1. september i 1993 døde han. Få har så mange «minnesmerker» etter seg. Inntil siste årsskifte bodde dattera Solveig i barndomshjemmet. For tida tømmes verksted og bolighus, for eiendommen skal selges. Odalstunet har hentet inventar og utstyr som de vil bruke i en utstilling om steinhuggerbedriften. Grorud steinhoggermuseum har også fått noe til sin samling. Men den store slipemaskinen som henger på veggen i verkstedet er det vanskelig å finne ny eier til. Sør-Odal slekts- og historielag har laget en utstilling med bilder og håndverktøy som kan sees i bibliotekets 2. etg.

Kilder: Anne Haugen, boka «Norske næringsveier i Tekst og bilder, Hedmark fylke» fra 1925. Avisa Glåmdalen, 7.12.1991 v. Leif Linnes (Steinhogger’n runder 80 år), Glåmdalen, 1981 v. Magnus Amdal (Nå legger han bort hammer og meisel), Utsnitt av Norgeskart med Steinvægen inntegnet av Ole Sverre Moss. Sør-Odal gardshistorie bind III. Kirkebøker og folketellinger i Digitalarkivet.