Ny spennende forskning: Hva de nyoppdagede runene i Finnesloftet på Voss forteller

Sommeren 2017 ble det funnet flere ukjente runer og graffiti i den mer enn 700 år gamle bygningen. Når ble de risset inn? Og hva er budskapet? Les runolog Kristel Zilmers spennende rapport.

Tekst: Kristel Zilmer, førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

I fjorårets Fortidsvern nr. 3 kunne en lese en grundig historie om hvordan Fortidsminneforeningen mot slutten av 1800-tallet skaffet seg eiendommen Finnesloftet, og hvordan loftet deretter ble åpnet for besøkende fra inn- og utland. Artikkelen, skrevet av historikeren Øystein Hellesøe Brekke, slutter med setningen: «Men denne heilt unike bygningen står der framleis og ventar, villig til endå ein gong å la seg oppdaga av nye generasjonar.»

Disse ordene får en spesiell klang når vi nå tenker på hvilke uventede overraskelser Finnesloftet har budt på i løpet av det siste halvåret: Sommeren og høsten 2017 dukket det opp fem runeinnskrifter og annen graffiti. Det er en spennende begivenhet når en plutselig finner en runeinnskrift på et sted som har vært kjent lenge og besøkt av mange, og i dette tilfellet dreier det seg om runeinnskrifter og små figurative tegninger som ikke tidligere undersøkelser og bygningshistorisk dokumentasjon har avdekket. Sammen forteller disse ferske funnene om hvordan mennesker i historien har uttrykt seg ved hjelp av skrift og bilder, og samtidig gir de oss ny innsikt i betydningen av stedet som de er knyttet til. I historien som fortelles om Finnesloftet, kommer 2017 til å stå som et betydningsfullt år.

Les om Finnesloftet på Voss

SETEGÅRD MED GILDESAL
Finnesloftet er kjent som et av de eldste bevarte profane (verdslige) trebygg i Norge. Tømmeret er dendrokronologisk datert til rundt 1295. Analyse av årringene i trematerialet viser altså at det var da tømmeret ble felt, mens selve bygget kan ha vært oppført kort tid etter. Byggets første etasje består av to tømmerbuer, med en smal passasje mellom. Andre etasje har en større hall og et mindre rom. Det store rommet kan ha tjent som en forsamlingssal, brukt i festlige og formelle sammenhenger. De to mindre rommene i nederste etasje kan ha vært brukt som lagerrom. Svalgangene som i dag finnes langs langveggene i øst og vest, er nyere tillegg. Det er ukjent hvordan dette så ut i middelalderen.

IMG 0367 liteFagfolk vektlegger at Finnesloftet framviser en merkelig blanding av byggemåter. På denne måten skiller bygget seg ut blant andre bevarte middelalderlige gårdsbygninger. Første etasje er bygd i laftet tømmer, andre etasje er stavbygd i stående konstruksjoner. Finnesloftet viser inspirasjon fra samtidens stavkirker og steinarkitektur. Bygningshistorikeren Arne Berg skriver om dette i et kapittel i boka Norske minnesmerker. Hus for hus (1995): «[...] at Finnesloftet har vore eitt av fleire stashus av det slaget der øvre høgda var stavbygd for å få fram ein monumentalitet, er mykje rimeleg. Det er i alle høve det einaste av det slaget no.»

I artikkelen drøfter Berg ulike teorier om Finnesloftet. Den mest kjente er at bygget i en periode kan ha vært leid ut til en bondegilde – nærmere bestemt Mikaelsgildet på Voss. Mens dette nok må forbli en gjetning, kan en likevel anta at loftet må ha vært et framstående bygg som i sin opphavlige sammenheng markerte eiernes status og posisjon.

Bygningen har i løpet av sin over 700 år lange historie gjennomgått flere endringer og blitt brukt på ulike måter. I middelalderen utgjorde gården Finne en setegård for velstående storbønder. En rekke diplomer fra så tidlig som begynnelsen av 1300-tallet, inneholder opplysninger om medlemmer til ætten som holdt til på gården. Den dag i dag står bygningen som et minnesmerke etter de som en gang bekostet og brukte den. Det kan videre være at noen blant de opprinnelige eierne eller andre som oppholdt seg på Finnesloftet, også har etterlatt seg skriftlige og visuelle spor i dette historiske rommet.

FØRSTE RUNEFUNN
I teksten fra 1995 nevner Arne Berg at enkelte steder inne i bygget ser en noen innskårne merker og riss, for eksempel bumerker i dørene (se bilde neste side). Ingen tenkte på at det kunne finnes noe mer der – fram til en gruppe studenter fra NTNU besøkte Finnesloftet i slutten av mai 2017. Studentene, som gikk på studieprogrammet «Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern», undersøkte bygget og ulike konstruksjonsdeler grundig.

Flater som ellers ligger skjult i mørket, ble lyst opp med lommelykter. Plutselig kom en av studentene over noen små tegn risset inn i en liggende tømmerstokk i den trange passasjen mellom buene i loftets nederste etasje – disse så ut som runetegn! Sammen med historikeren Hellesøe Brekke og Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola Fjeldheim ble dette undersøkt nærmere, og første dokumentasjonsbilder ble tatt med mobilkamera. Etterpå tok Hellesøe Brekke kontakt med runeeksperter i Bergen som med en gang fattet interesse for dette uventede funnet.

Muligheten til å gjennomføre en runologisk undersøkelse av det innrapporterte funnet kom i september. Da dro jeg til Finnesloftet for å sjekke om det som på bildet framsto som tydelige runer, virkelig var en ekte runeinnskrift. Ved hjelp av tilsynsmannen Knut Finne satte jeg opp det nødvendige utstyret inne i bygget, blant annet en sterkere arbeidslampe. Tilpassede lysforhold og mulighet til å lyse opp flater fra forskjellige vinkler er nemlig avgjørende når en skal studere og dokumentere runefunn. Med en gang lyskilden kom på plass, kunne jeg konstatere at de små innrissede tegnene var av samme form og type som vanlige middelalderruner (se bilde under). Dermed var det et faktum at her hadde vi med et runefunn å gjøre.

Bilde 4 Nærbilde av innskriften i passasjen mellom buene 5 lite

UTFORDRENDE Å TOLKE

Innskriften over finnes på sjette liggende tømmerstokk (telt nedenfra), omtrent 142 cm fra golvet, i nærheten av inngangen fra vest. Stokken inngår i veggen til den sørlige av de to laftede buene i nederste etasje, i den smale gangen eller passasjen mellom buene. Innskriften er kort, avstanden mellom første og siste runetegn er rundt 5 cm. Den er skåret inn i nederste del av stokken og løper fra venstre til høyre. Omhyggelig undersøkelse viser hvilke innskårne linjer som til sammen utformer bestemte tegn. På denne måten avgjør en runeforsker for eksempel om et lite riss som utgår fra eller krysser runestaven hører til denne som en bistav. Lesningen av tegnene, her gjengitt med bokstaver, er følgende: ha^lsinra. Symbolet ^ mellom a og l-runene viser at de er skrevet sammen og deler samme hovedstav – dette kaller vi en binderune.

Selv når lesningen kan sies å være sikker, er det ikke alltid like åpenbart hvordan vi skal tolke en tilsynelatende enkel tekstbit, fattet på datidens gammelnorske språkform. Et forslag kan være at ha^lsinra inneholder et mannsnavn og verbet «eier». Bøyningen av det norrøne verbet eiga («å eie») er nemlig slik at det i tredje person presens (nåtid) får formen á. I det norske runematerialet fra middelalderen er kombinasjonen av navn + verbet «eier» godt belagt, men forekommer først og fremst i innskrifter på løse gjenstander. Da markerer en person at han eller hun eier enten selve gjenstanden eller noe annet som merkelappen er festet til.

I enkelte tilfeller finner vi tilsvarende uttrykk i innskrifter fra kirkebygg. Kirkenes bygningsdeler bærer dessuten navnegraffiti i form av enkeltstående personnavn. Slik kunne en skrive seg inn i kirkens hellige felleskap. Med innskriften fra Finnesloftet kan det være fristende å se på den som en liten personlig notis om eierskap eller tilstedeværelse. Imidlertid inneholder den ikke noen umiddelbart gjenkjennelig navneform. Derfor er det viktig å arbeide videre med ulike tolkningsforslag og drøfte disse i fellesskap. Dette kommer jeg til å ta opp i en framtidig artikkel som retter seg mot andre runeforskere.

Har du noen spørsmål eller vil fortelle om et mulig runefunn, ta kontakt med Kristel Zilmer: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

MOTIVER FRA EN SVUNNEN TID
Har en først kommet over noe interessant på et sted, er det naturlig å undersøke omgivelsene rundt enda nøyere. For hvem vet hva annet som kan dukke opp når en er klar over hva en leter etter – og når lampen en har med seg har en lang nok ledning som gir innpass i de mørke krokene. Feltarbeidet på Finnesloftet i september og oktober viste at her var det faktisk mye mer å glede seg over! Flere innrissinger – fra runeinnskrifter til små tegninger – er nå kommet fram fra skyggen. De viser oss historiske spor etter mennesker fra en svunnen tid. Ut fra de foreløpige funnene er det vanskelig å datere innskriftene nærmere, men de kan ha blitt til en eller annen gang i løpet av 1300-tallet.

Framfor alt er det den sørlige buen som vekker interesse. På veggstokkene der inne finnes det en del figurativ graffiti som framstiller både dyrehoder og hele dyr. På en av de øvre stokkene i veggen som vender mot øst, i nærheten av det nordøstlige hjørnet, har noen tegnet en gruppe hester (se bilde under). I stokkene under finner vi gjentagelser eller etterligning er av det samme motivet, men gjengitt på en grovere måte. Dette kan minne om en tegneøvelse eller kan hende en barnetegning. På andre veggflater finner vi forskjellige innrissinger, blant annet enkelte dyrehoder, dekorative motiver og buede linjer som minner om skipsstevner. Slik graffiti viser interessante paralleller til tidligere kjente funn fra stavkirker.

Figur 6a Tegninger av hester 5 lite

Noen av veggstokkene i buen bærer enkeltstående runer, og rune- eller bokstavlignende tegn. Fire innskrifter har også kommet til syne. To av disse er noe lengre, og de byr på sine utfordringer allerede i lesefasen. En av innskriftene er skåret inn på en stokk i veggen mot øst, ikke langt fra det sørøstlige hjørnet. Den andre finnes på en stokk i sørveggen, i nærheten av en av lysåpningene i veggen. Noen steder krysses runetegnene over av andre riss som ikke nødvendigvis hører til innskriftene. Begge innskriftene står ved siden av støttende konstruksjonsdeler (avstivende planker) som er blitt satt inn i nyere tid. I det ene tilfellet går innskriften under planken slik at de siste runene ikke lenger er synlige. I det andre tilfellet virker innskriften hel, men det er noe figurativ graffiti som skjules av planken. Som en del av pågående forskningsarbeid skal en nå prøve å finne løsninger som ville gjøre det mulig å studere og dokumentere også de skjulte innskriftene.

De to siste innskriftene er kortere sekvenser som begge finnes på stokkene i sørveggen, i nærheten av det sørvestlige hjørnet. Innskriftene er tydelig ristet, og de kan leses og tolkes uten vansker.

EN KVINNE VED NAVN GYDA
Den ene korte ristningen møter oss på sjette liggende tømmerstokk (telt nedenfra) i sørveggen. Høyde fra golvet er omtrent 137 cm. Fire runer er risset inn i nederste del av stokken, med leseretningen fra venstre til høyre. Selv om runene er omringet av enkelte andre riss og kutt, er det tydelig hvilke tegn som er med i innskriften. Der står det ristet: kyþa (se bilde øverst neste side).

Bilde 7 Kvinnenavnet Gyda 7 lite

Dette gjengir kvinnenavnet Gyða (moderne Gyda), et vanlig navn i Norge i middelalderen. I det norske runematerialet forekommer navnet Gyda i fire andre innskrifter, to av disse stammer fra Bryggen i Bergen. I tillegg er navnet belagt i ulike skriftlige dokumenter. I et brev fra Hylle på Voss (datert 6. april 1339) nevnes for eksempel en Gyda Hollolvsdatter, mens vi i to brev fra Vossevangen (datert 30. januar og 12. juni 1347) hører om en Gyda som er mor til Ørnulv på Skjerveggen. Slik omtale gir ingen holdepunkter til å knytte graffitien fra Finnesloftet til bestemte personer, men det viser i alle fall at navnet var i bruk i området på 1300-tallet. Det kan være at en kvinne selv har ristet sitt navn på Finnesloftet, slik vi ser med personlig graffiti fra alle tider (se bildet i midten neste side). Alternativt kan en annen – som kanskje tenkte på en Gyda – ha ristet hennes navn.

På den samme stokken ser vi også annen graffiti. Et lite stykke til venstre for første rune finnes noen ristninger som ser ut som skipsstevner. Til høyre fra siste rune er det risset inn både kortere og lengre linjer i ulike vinkler, et dekorativt båndmotiv og et stilisert tegn av formen M (se bildet under).

Bilde 9 Eksempler på annen graffiti som omringer Gyda innskriften 2 lite

RUNEALFABETETS 16 TEGN
I nærheten av navnet Gyda finner vi en annen kort innskrift. Femte stokk nedenfra bærer fem runer. Disse er risset omtrent midt på stokken, rett over en større sprekk. Høyde fra golvet er rundt 122 cm. Alle runene er tydelige, og de leses som: tbmly (se bilde under).

Bilde 10 Slutten av runealfabetet 2 lite

Bilde 3 Runealfabetet med 16 hovedtegn lite

Dette er de fem siste runene i det middelalderlige runealfabetet som vi kaller for 16-tegns fuþork. Runerekken er belagt i flere middelalderinnskrifter, med små variasjoner. Når ikke hele rekken gjengis, er det langt vanligere å ta med noen tegn fra begynnelsen av alfabetet. Slik sett skiller funnet fra Finnesloftet seg ut, men det er usikkert hva målet med innskriften har vært. Det kan muligens dreie seg om et tilfeldig skribleri eller en skriveøvelse.

Foran t-runen finnes det en del knivstikk og småhull, samt innrissede streker. Enda lenger til venstre står et større tegn som ser ut som en enkel r-rune. Blant tydelige figurative motiv finner vi en fugl lenger ned mot kanten av den samme stokken.

HVA FUNNENE KAN FORTELLE
Skrift, bilder, innskårne linjer og andre markeringer framtrer side om side på Finnesloftet. Tolkningene av noen innskrifter krever en del mer arbeid, men allerede nå kan vi si noe om funnene helhetlig sett. Sammen vitner de om ulike menneskers synlige bruk av et felles rom. I forbindelse med dokumentasjon av graffiti fra stavkirker foreslo Martin Blindheim i sine studier fra 1980-tallet at mesteparten av stavkirkegraffitien måtte ha blitt til under byggefasen. Han knyttet kirkegraffiti til byggmestere og håndverkere.

runologen 3 liteNyere undersøkelser av norsk kirkegraffiti, samt tilsvarende forskning i andre land, viser derimot at det snarere dreier seg om bruk over tid. Ulike personer i middelaldersamfunnet kunne stå bak slik graffiti. Opphoping av små skriblerier og tegninger på bestemte steder – som middelalderkirker – synliggjør hvordan en gjerne tok i bruk flater der noen allerede hadde skrevet eller tegnet noe.

Flere av de liggende tømmerstokkene i første etasje på Finnesloftet framviser sine små samlinger av runer, tegninger og/eller andre slags kutt og riss. Stokkene utgjorde en tilgjengelig skriveflate som kunne tas i bruk av flere, på ulike måter. Motiver bak ulik graffiti kunne selvsagt variere – fra skriveøvelser til underholdning og tidsfordriv – men et fellestrekk er at en på denne måten gjorde seg synlig i et rom. Noen av innrissingene inngikk muligens også i en samhandling med andre som var til stede der og da, eller kom på stedet ved senere anledninger.

Funnene av innskrifter og figurativ graffiti er gjort i den sørlige buen og i passasjen mellom buene i nederste etasje. Dette forholdet kan kaste nytt lys over bruksmåter for ulike rom. Den sørlige buen kan ha utgjort et oppholdsrom der mennesker tilbrakte mer tid enn i den nordlige som vi, i alle fall foreløpig, ikke har noen tilsvarende funn fra.

Sist, men ikke minst er det viktig at vi nå kjenner til flere slags graffiti fra et verdslig gårdsbygg. Fra før er det registrert enkeltfunn av runeinnskrifter i noen middelalderlige gårdsbygninger, men ingen av disse kan – i alle fall pågrunnlag av registrerte funn – sammenlignes med det som har kommet til syne på Finnesloftet. Dette kan imidlertid være noe å huske på neste gang du besøker et middelalderbygg som ikke er blitt grundig undersøkt i nyere tid. Ta med lommelykt, ha øynene åpne, og se hva du kan finne.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Fortidsvern, Norges største kulturminnemagasin. Bli medlem og få fire utgaver i året av Fortidsvern hjem i postkassen. 

Last ned: Artikkelen som PDF