fbpx

Kvernes-forskningen hennes endrer stavkirkehistorien

– Dette byggeåret setter Kvernes i en særstilling blant landets 28 stavkirker, sier kunsthistoriker Linn Willetts Borgen. Onsdag presenterte hun ferske forskerfunn til et fullsatt forsamlingshus.

Interessen var stor da Fortidsminneforeningen inviterte til lanseringsforedrag i forsamlingshuset Klippen på Kvernes på Averøya i Møre og Romsdal. Tittelen «Hvor gammel er Kvernes stavkirke?» vekket både pressen og publikums interesse. Stinn brakke er en dekkene betegnelse, her var ikke en stol ledig. Snart skulle nærmere 80 spente tilhørere bli servert en nyhet som endrer både historien til den religiøse plassen Kvernes og historien om stavkirkebyggingen i Norge.

gavl

Kvernes stavkirke på Averøya på Nordmøre har vært forsket lite på. Inntil nå. Foto: Trond Rødsmoen

For stavkirkene våre har fortsatt hemmeligheter å avsløre! I doktorgradsavhandlingen "Stave Church Architecture as Sacred Memory" har kunsthistoriker og stavkirkeforsker Linn Willetts Borgen ved Universitetet i Oslo tatt for seg stavkirkene Torpo i Hallingdal og Kvernes på Nordmøre. Og det er med bakgrunn i vitenskapelige undersøkelser utført i sistnevnte at hun har kommet til oppsiktsvekkende funn rundt stavkirkens alder.

Den mystiske stavkirken

– Mens andre mer kjente stavkirker som Borgund og Urnes har vært gjenstand for omfattende forskning, har vi visst langt mindre om Kvernes. Fordi kirken er så annerledes og har vært vanskelig å datere, har den til nå vært lite forsket på, sier Borgen.

Det eneste sikre vi har hatt å gå ut i fra til nå er en tavle i Kvernes stavkirke som  forteller at sognepresten Anders Erichsen hadde bygget et laftet kor i 1633. Tavlen er imidlertid taus om det stavbygde skipet. Derfor har man antatt at dette var en eldre del av kirken, som man til nå, basert på kvalifiserte gjetninger, har datert til rundt år 1300.

tavlen mindre

 En minnetavle forteller at koret ble bygget i 1633 av sogneprest Anders Erichsen. Foto: Trond Rødsmoen

Andre teorier har pekt på 1400- og 1500-tallet. I 2010 kom stavkirkeforsker Ola Storsletten med en dristig hypotese om at hele kirken kunne være etterreformatorisk, en teori som fikk lite gehør i fagmiljøet.

- Det råder en sterk oppfatning at stavkirker hører middelalderen til og at byggingen av slike sluttet etter reformasjon, sier Borgen.

Skepsisen til Storslettens teori vekket imidlertid nysgjerrigheten hos henne.

– Det er nettopp usikkerheten rundt kirkens alder som har gjort den så mystisk og spennende. Personlig syns jeg også at den er den vakreste av alle stavkirkene, med en størrelse som gir en fantastisk romfølelse, legger hun til – til fornøyd applaus i salen.

stinn brakke

Nærmere 80 personer benket seg i det lille forsamlingshuset Klippen for å få siste nytt om Kvernes stavkirke. Foto: Trond Rødsmoen

Årring-analyse gir svar

Sentralt i Borgens forskningsprosjekt er dendrokronologisk analyse. Med denne metoden analyserer man årringene i treverket for å se hvilket år tømmeret kan være hugget, og har man gode nok materialprøver kan man sirkle inn et eksakt år.

Den dendrokronologiske dateringen av Kvernes stavkirke er foretatt i to omganger: Først en innledende analyse ved Andreas Kirchhefer høsten 2017, og så en mer omfattende undersøkelse ved Terje Thun og Helene Løvstrand Svarva fra NTNU våren 2019. Det er blitt analysert treverk fra veggplanker, staver (stolper) og svill og prøvene ble tatt av sivilarkitekt Arild Sætre ved Museumssenteret i Hordaland.  

IMG 7051

Arild Sætre ved Museumssenteret i Hordaland tok boreprøver i Kvernes stavkirke til dendrokronologisk analyse i juni 2019. Foto: Linn Borgen

Og hvilken konklusjon kom så forskerne frem til? I Kvernes sitt tilfelle viser resultatene av boreprøver i treverket at fellingsåret for tømmeret brukt i det stavbygde skipet sannsynligvis er rundt 1630, noe som passer godt med årstallet på minneplaketten til sogneprest Erichsen. Hele kirken, i to ulike byggeteknikker, ble sannsynligvis reist etappevis i årene 1631-33. 

– Dette viser at vi bygget stavkirker her til lands mye lenger enn hva vi har trodd til nå. Tidligere trodde man ikke at nye stavkirker ble bygget etter middelalderen. 1633 som byggeår setter dermed Kvernes i en særstilling blant de 28 stavkirkene i landet.

Tidens Krav: 300 år yngre enn antatt

Se NRK-innslag: Stavkirkesjokk 

linn i kirken lite 2

Linn Willetts Borgen viser NRK-reporter Eirik Haukenes et av punktene hvor det ble tatt boreprøver til dendrokronologisk analyse. Foto: Trond Rødsmoen 

Byggeteknikk koblet til trosliv i 550 år

Dette endrer stavkirkehistorien slik vi har kjent den til nå. Sammen med andre nye dateringsresultater viser undersøkelsene fra Kvernes at det ble bygget norske kirker i stavteknikk i over et halvt årtusen. Helt fra slutten av 1000-tallet til 1600-tallet: Gjennom omveltninger som Svartedauden og Reformasjonen har man holdt på denne tradisjonen. Resultatene fra Kvernes viser at valget av teknikk ikke bare handlet om praktiske vurderinger, men også om fornemmelsen av det sakrale rom og respekt for tidligere generasjoners fromhet og arbeid, argumenterer Borgen i avhandlingen sin.

Ifølge Borgen er det ikke unaturlig å anta at menigheten selv reiste skipet. Mens presten ønsket seg et moderne kirkerom som knyttet an til den europeiske moten i samtiden, ser det ut til at menigheten ønsket å holde mer på sine tradisjoner, og kanskje videreføre minnet om den forrige kirken i sognet – et kirkebygg Borgen mener vi med stor sikkerhet kan si også var en stavkirke.

hele

Man kan med stor sannsynlighet anta at det har stått en stavkirke på Kvernes før den som står der i dag. Foto: Trond Rødsmoen

Borgen mener at denne nye kunnskapen åpner for mange nye spørsmål og historier: Hva fikk dem til å bygge i to ulike stiler samtidig? Hvilke diskusjoner foregikk mellom menigheten og presten under byggingen? Hvorfor ble alt tømmeret i det stavbygde skipet hugget med øks når sognepresten hadde sitt eget sagbruk? Hadde det med håndverkstradisjoner og håndverkskunnskaper å gjøre? Var det et ønske om å knytte den nye kirken til en tidligere stavkirke på stedet?

Et svar som avler spørsmål

1633 og ikke 1300! For mange fremmøtte denne kvelden kommer nyheten som et sjokk. Enkelte hadde i forkant spekulert i ulike aldre. 1200-tallet? Eller kanskje så tidlig som 1100-tallet? Alder er en verdi i seg selv, alder fascinerer, jo høyere, desto lenger tilbake i tid tar den oss. Spørsmålene etter foredraget var derfor mange. Hva skjedde med stavkirken man antar sto her tidligere? Brant den, eller falt den sammen. Og alterskapet, som vi vet er fra 1500-tallet, hvor kom det fra?

linn 2

En ting som er sikkert er at deler av beretningen om Kvernes må skrives om.  «Vi har jugd i alle år, det er også en del av historien om dette stedet», kommer det fra en – noe som får hele forsamlingen til å bryte ut i latter.

– Flere generasjoner med forskere har også tatt feil om denne kirken, trøster Borgen.

Selv er stavkirkeforskeren nå ansatt som rådgiver i Fortidsminneforeningen, som eier åtte av landets stavkirker. Vi har lenge visst at vi eier den eldste stavkirken, Urnes, fra ca 1130. Nå, takket være Borgens forskning, eier vi også den yngste: Kvernes fra 1633.

NRK: Må skrive om historia til Kvernes stavkyrkje