Kulturminnefondet utløser stor samfunnsnytte

Dette er konklusjonen i en samfunnsøkonomisk analyse som konsulentselskapet Menon Economics har utarbeidet (se vedlegg). Undersøkelsen viser at samfunnsnytten som kan tilbakeføres til Kulturminnefonde

Dette er konklusjonen i en samfunnsøkonomisk analyse som konsulentselskapet Menon Economics har utarbeidet (se vedlegg). Undersøkelsen viser at samfunnsnytten som kan tilbakeføres til Kulturminnefondets virksomhet er betydelig.

I analysen av Kulturminnefondets samfunnsnytte er det brukt en samfunnsøkonomisk metode. Dette betyr at bruk av ressurser i form av tilskudd vurderes kritisk opp mot resultatene av ressursbruken.

Analysen viser at Kulturminnefondet bidrar til at det utløses stor privat innsats i bevaringsarbeidet. Siden starten i 2003 har Kulturminnefondets tilskudd på 570 millioner ført til en privat innsats på nærmere 2 milliarder i bevaringsarbeidet. Det vil si at en krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.

En betydelig andel av kulturminnene som får støtte, endres fra å ikke være i bruk, til å bli brukt av eieren som bolig eller næringsvirksomhet som servering- og overnattingssted etter restaurering. Dette fører til en bruksendring som øker kulturminnets samfunnsnytte ved at flere tar det i bruk og får glede av at det blir tilgjengelig for flere.

I tillegg bidrar Kulturminnefondets aktivitet til faglig støtte og informasjon som fører til økt samfunnsnytte ved at kulturminnet settes i stand på en tradisjonsriktig måte og dermed hever kvaliteten på kulturminnet og ivaretar tradisjonshåndverket.

I analysen er Kalven seter i Vågå brukt som et eksempel på et kulturminne som er satt i stand med midler fra Kulturminnefondet. Dette er en gammel seter som har gått fra ingen bruk til næringsvirksomhet, kafe og opplevelsessenter. Restaureringen av Kalven seter har skapt aktivitet i det lokale næringslivet og nyskapt turisme til regionen.

 

Last ned: Kulturminnefondets samfunnsnytte endelig versjon endelig