Ikke riv Ålgård gamle kirke!

Fortidsminneforeningen i Rogaland ser det som et viktig mål å verne Ålgård kirke. Sikker informasjon om bygningen på kompetent faglig nivå vil kunne motivere slikt vern.

Ålgård kirke

Det gjelder et lite forholdsvis enkelt kirkehus i tre med 250 plasser som sto ferdig i 1917. Det var tegnet allerede i 1914 av arkitekt O. Stein i Kristiania, men som stammet fra Hallingdal. Med godvilje kan den opprinnelige utformingen av frambygget foran inngangen relateres til arkitektens bakgrunn i østnorsk dalkultur.

Bygningen som kirketype

Bygningen står i en sentral tradisjon for utforming av kirker. Karakteristisk er rektangulært kirkeskip med saltak. Inntil kirkeskipet i vest er stillet et kvadratisk tårn med hette/spir av ulik form. I forlengelsen av skipet i øst kan være et alterrom eventuelt med apsis eller buet endevegg. Denne tradisjonen for utforming av norske kirker på landsbygden fikk et voldsomt oppsving i tiden 1830 50 i kjølvannet av slottsarkitekt H. D. Linstows typetegninger. Typetegningene var ment som hjelp fra Kirkedepartementet for lokale planleggere og byggmestre til å forme funksjonelle kirkehus med fornødent sakralt preg. I Rogaland ble det bygget særlig mange kirker ved midten av 1800-tallet som følge av folkevekst, lovgiving og gode tider. Det utviklet seg en stedegen måte å tolke typetegningene på. Stilspråket var klassisistisk.

Kirker i samme tradisjon og kirker som viderefører denne, ble senere bygget i historistisk stil: I nygotikk eller sveitserstil. Også kirker i slikt formspråk forekommer i stort antall.

Neste stilepoke, jugendstilen, er derimot svakere representert. Ålgård kirke er her et sjeldent og arkitektonisk meget høgverdig eksemplar. 

Senere ble tradisjonen videreført over den 20-talls-klassisistiske, den romantiske, og den funksjonalistiske stilperioden. Så sent som tidlig på 1950-tallet ble Sola kirke reist etter samme mønster med datidens stiluttrykk.

Som ledd i rekken av varierende stilutgaver av samme lokale kirketype har Ålgård kirke kunst- og kulturhistorisk betydning. Betydningen styrkes ved at få andre kirker representerer samme ledd og ved at stilformene er gjennomført på høgt akademisk nivå.

Kirke i jugendstil

Jugendstilens estetiske intensjon spores straks i kirkebyggets proporsjoner. Bygningskroppen har en massiv karakter. Den gir inntrykk av tyngde, selv om taket har forholdsvis høg reisning, og selv om bygningskroppen løser seg opp i lavere tilbygg i korenden. Særlig sterkt virker den tette effekten av tårnet som har forholdsvis stort volum, og som er skjøvet halvvegs inn i kirkeskipet. Takhatten har enkel tung pyramidal form.

Videre spores jugendstilen i detaljeringen ute og inne. Veggene framstår som glatte flater som understreker de samlete volumene. Vindusåpningene framstår som hull i veggflatene. På langsidene, i korrommet og opprinnelig i apsis var vinduene samlet i bånd. De smårutete vindusbåndene sto i bevisst kontrast til de glatte veggflatene, etter vanlig jugend-skikk. Det er flere spor etter jugendstilens interesse for parabolær bueform. Lydgluggene i tårnet og vinduene på vestfasaden har oventil kantete buer. Små vinduer i kirkens inngangsende har tilnærmet oval form. Samme kantete bueform går endelig igjen i skipets tverrsnitt og i åpningen til alterrommet.

Innlistingen av vinduene og takutstikkene har forholdsvis tung form i henhold til jugendsmaken. Den eneste overordnete markeringen i veggflatene i eksteriøret er hjørnekassene og den vellykkete horisontale 'gesimsen på tårnet i høgde med bruddet i taket over skipet. Innvendig har listverket rundt dører og vinduer vært mer forseggjort. På karakteristisk vis har det hatt stor bredde og oveflate med langsgående rifler. Sokkel- og toppstykker har vært glatte med karnisskontur i endene. Det er usikkert om den nåværende vertikale inndelingen av feltene i himlingene har korrespondert med tilsvarende på langveggene.

På innsiden av gavlveggen i tårnenden av kirkerommet er den opprinnelige innvendige panelen bevart. Det dreier seg om faspanel av stor dimensjon. Trolig har hele kirkerommet vært kledd med slik panel med malt overflate. Eldre interiørbilleder av alterrommet bekrefter dette.

Både helheten og detaljene gjør Ålgård kirke til et skoleeksempel på norsk jugendstil i tre. Veggflatene inne er i dag dekket av trepanel fra 1960-tallet. Dersom dette fjernes, vil man trolig straks få fram de opprinnelige veggflatene. Etter å ha supplert det opprinnelige listverket rundt dører og vinduer, vil interiøret lett kunne fargerestaureres og framstå i en attraktiv stilriktig skikkelse, og ikke i strid med sin egenart, slik som i dag.

Konstruksjonen

Kirken har krypkjeller. Den er trolig konstruert av stående plank med utvendig og innvendig panel. Tårnet er reist i bindingsverk med utvendig panel. Takkonstruksjonen er forholdsvis spinkel med åser over få store sperr. Her har bygningen hatt en svakhet som senere er eliminert ved at det er trukket jernankene tvers over kirkerommet, Forøvrig har det ikke vært mulig å finne skavanker eller skader ved konstruksjonen i kirken. Heller ikke utvendig eller innvendig panel og detaljer har skader av noe slag, men virker solid og sundt. Taket er tekket med skifer, som har meget lang levetid. Imidlertid har eksteriøret nådd et stadium der det er behov for oppussing med maling.

Kirken i landskap og stedsstruktur

Kirkebygget inngår som viktig element i stedets landskap. Plasseringen midt på rommelig atskilt tomt i "dalbunnen" ved vei og jernbanestasjon har bidratt til å markere Ålgårds sentrum. Kirken har vært lett synlig som prominent offentlig bygning både fra kommunikasjonsårene og fra dalsidene omkring. For kirkerommets del har kontakten med det vakre landskapet gjennom de svære vindusfeltene vært en fordel. Kirken er omgitt av gravplass. I tidens løp er denne supplert med fint gråsteinsgjerde langs ytterkantene. I dag utgjør anlegget i seg selv en meget vakker helhet som bidrar til å heve den estetiske kvaliteten i lokalmiljøet.

En utbygging i området som planlagt vil eliminere disse kvalitetene uten å tilføre det tilsvarende nye. En ny kirke på tomten forutsetter den nåværende revet og veien langs kirkegården gjenlagt. Kirken tenkes å fungere sammen med den tidligere stasjonsbygningen i en del av nærområdet preget av tilfeldig bebyggelse for næringsvirksomhet. Slik vil den overskride den opprinnelige stedsstrukturen og bidra til en estetisk og historisk konfliktsituasjon.

Råd for nye planer Fortidsminneforeningen vil anbefale å gå bort fra planene om å rive den nåværende kirken. Kirken, kirkegården, veiløpet og stasjonsområdet bør bevares og videreutvikles med intensjon å framheve dets estetiske kvaliteter og dets tidligere funksjon som stedets sentrum. Man kan redusere bruken av kirken til funksjon som kapell til bruk ved begravelser og spesielle anledninger.

Man erkjenner fullt ut stedets behov for et moderne kirkeanlegg. Men forutsetningen for et nyanlegg må ikke være destruksjon av det bestående. Innpassing av nytt anlegg i den bestående strukturen vil også innebære vesentlige begrensninger for planleggingen av det nye.

Fortidsminneforeningen vil derfor rå til å peke ut ny tomt for et tidsmessig kirkeanlegg der dette kan planlegges på frie premisser. Slik vil det best kunne gis funksjonelle og estetiske kvaliteter som etter dagens behov og formfølelse kan berike lokalmiljøet.

Slik vil riving av Ålgård kirke ikke kunne begrunnes med at bygningen teknisk er i dårlig stand.

Carl Egil Buch, 02. desember 2006