Bekymret for forfallet av kulturminner

Her følger teksten fra avisen Vårt Land 20.9.2017 med tittelen: Bekymret for forfallet av kulturminner.

I Stortingsmelding nr. 35 –12/13 – Framtid med fotfeste står det: Det årlige tapet av verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller,
skal minimeres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige
kulturminner og kulturmiljøerskal være sikret og haet ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
Fortidsminneforeningen mener dette ikke kan innfris og ber Riksrevisjonen granske Miljøverndepartementet.

VERN: Stortinget har klare mål for kulturminnevern somskal innfris innen 2020. De er ikke gjennomførbare, mener Fortidsminneforeningen, som ber Riksrevisor granske iljøverndepartementet som har det nasjonale ansvaret.

LARS O. FLYDAL

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Som et ledd i Riksantikvarensmiljøovervåkingsprogram sjekker Norsk Institutt for kulturminneforskning
(Niku) årlig tilstanden til kulturminneri ti kommuner. Målet har vært å
holde det årlige tapet av kulturminnernede på 0,5 prosent. Har en kommune 200 verneverdige
bygninger skal bare én gå tapt hvert år. Fortidsminneforeningen hevder
at tallet er på over 2 prosent,eller fire ganger så stort som den opprinnelige målsettingen
– i praksis vil det si at ett av 50 kulturminner blir borte hvert år. Nå er ikke målsetningen lenger uttrykt bare i prosent, «tap av verneverdige kulturminner skal minimeres» heter det nå.

Sammendragsrapporten fra Niku for perioden 2000-2014 viser en nedgang i forfallet. Men ved sluttføringen av rapporten var 4 prosent av bygningene sterkt truet, og 10 prosent ble vurdert som truet.Niku undersøkte i fjor kommuneneTromsø og Nittedal.Det årlige tapet i perioden 2011-2016 i Tromsø var på 1,1prosent, i Nittedal kommune var det på 0,4 prosent. I Nittedal har 30 prosent av bygningene somer registrert i Sefrak-registeret(Sekretariat for registrering avfaste kulturminner) gått tapt siden 1994

.Generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningener bekymret.

Kritisk. – Vi oppfatter situasjonensom kritisk for en rekke kulturminner, sier han.
Riksrevisjonen gransket samme sak i 2009 og uttalte:«Riksrevisjonen meiner det er ein risiko for at Klima- og miljø- departementet ikkje i tilstrekkeleg grad sikrar at freda og verneverdige bygningar blir tekne vare
på slik at vi når dei nasjonale måla på området innan 2020.»

En klar målsetting er å frede et representativt utvalg av kulturminner innen 2020. Dette stod et samlet storting bak i 2013.– Det er et prosjekt som forlengster oppgitt, her skjer det fint lite. Vi er like langt fra målsettingene nå som i 2009, sier Fjeldheim.Fjeldheim er kritisk til manglende og uoversiktlig registrering av de verneverdige kulturminnene.– Her råder tilfeldighetene,med store variasjoner kommunene
i mellom. Dette er et område som dessverre ser ut til å være ute av kontroll, sier Fjeldheim.Stavkirkene er nå i god stand.– Det er fordi det ble satt i gang et eget program for istandsettelse, men vi forsømmer vedlikeholdet. Stavkirkene har ikke noe vedlikeholdsprogram, og da kommer vi bakpå gjen. De kirkene som ble tatt først, har allerede et vedlikeholdsbehov som haster. Vi har dessverre basert oss på skippertak, og ikke hatt vilje til å følge opp det jevnlige behovet, sier han. – Deler av stavkirketakene, blant annet Borgund, har holdt fra middelalderen. Det viser holdbarhetspotensialet når taket tjæres jevnlig, sier han .

Stiftelsen Norsk kulturarv har en visjon om at kulturminner skal bevares gjennom bruk. Direktør Erik Lillebråten har ikke tro på at man når de nasjonale målsettingene for 2020. Stiftelsen har nylig fått analysebyrået Oslo Economics til å undersøke hva som er de størstehindringene for kulturminnevernet. – Undersøkelsen viser at mange møter uforstandig og tilfeldig byråkrati. Det råder ikke likhet for «låven» – et prosjekt som får avslag ett sted kan godt bli godkjent i nabokommunen. Det er ulike holdninger og ulik praksis, sier han. – TEK10-retningslinjene holdt  på å gjøre det straffbart å bo i et laftet hus. Helt til det ble bevist at å bygge (og bo i) et laftet hus er vel så miljøvennlig som i andre typer. Lillebråten mener den store bøygen er mangel på håndverkskompetanse.– Det er krisetilstander når det gjelder fagområder som lafting,muring og flere andre fag. Det er  helt avgjørende å innrette håndverksutdannelsen mot vernebehovene, hvis vi ikke rekrutterer vil det tømmes for kompetanse i flere av fagene, mener han.

 Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet sier at de tar utfordringene om kulturminnevern på alvor. – Siden vi overtok i 2013 har vi økt budsjettposten fra 570 til 720 millioner, blant annet gjennom flere budsjettforlik. Vi tar tak, men behovene på kulturminnefeltet endrer seg hele tiden, det vil være nesten umulig å si at vi på et tidspunkt er i mål en gang for alle, sier  han. Han mener departementet, særlig gjennom Riksantikvaren,gjør en stor innsats for å hindre at viktige kulturminner går tapt.

 – Vi ser at kulturminnevern er et felt med mange utfordringer,der vi har ligget bakpå. Nå styrker vi både kartlegging, kunnskapsinnhenting og selve redningsarbeidet, sier statssekretæren.– Riksantikvaren har etablert gode metoder for å få fram data om årlig tap av verneverdige kulturminner gjennom miljøovervåkningsprosjektet. Dette er en direkte oppfølging av Riksrevisjonens kritikk ved forrige revisjon, sier Lars Andreas Lunde.

 Kommunikasjonsrådgiver Stein Morch i Riksrevisjonen opplyser at det er gjennomført en undersøkelse av Riksantikvarens arbeid med fredede kulturminner i privat eie, som antas å bli overlevert Stortinget og offentliggjort i november.