fbpx

16. desember 2019: I dag har vi kjempet for bygningsarven i 175 år!

Det som begynte med stavkirkene i 1844 markeres i dag, mandag 16. desember 2019, med morgenkaffe foran et annet ikon: Y-blokken. Det illustrerer både tiden som har gått og bygningsarvens mangfold.

Mandag 16. desember 1844 samlet en krets kunstnere og akademikere seg for å danne foreningen som har sørget for at flere av våre viktigste kulturminner er bevart for fremtiden. Noen unike bygninger som står i dag takket være Fortidsminneforeningen er Gamle Aker kirke og Kirkeristen i Oslo, stavkirkene Borgund og Urnes i Sogn og Fjordane, Bryggen i Bergen og middelalderloftet Finnesloftet på Voss.

Stiftelsesmøtet fant sted i Universitetets auditorium nr. 9. På den tiden lå det i Prinsens gate i Kvadraturen i Christiania, men bare åtte år senere ble de nye universitetslokalene ved foten av Slottsbakken innviet. Når vi i dag feirer selve bursdagen til foreningen vår og med det markerer avslutningen på 175-årsjubileet, er det naturlig å så å si vende tilbake til åstedet med et mangfoldig jubileumsseminar i Gamle Festsal i Utbygningen på Karl Johans gate. Denne dagen kaster vi blikket bakover og fremover. Det blir stavkirker og betong, selvransakelse og selvros. Men før dette: Vi samler kulturminne-Norge til morgenkaffe foran Y-blokken! 

Skulle redde stavkirkene som forfalt og ble revet

Den 17. mai i 1844 ble det rykket inn en annonse i Morgenbladet, som var en innbydelse til å stifte en forening for å ta vare på Norges fortidsminner. Valget av dato var ikke tilfeldig. 17. mai var godt etablert som nasjonaldag, og teksten i innbydelsen appellerte sterkt til kjærligheten til fedrelandet og dets kulturarv: Det ville være en skam for den nye nasjonen om våre gamle kulturskatter skulle bli ødelagt eller forsvinne ut av landet.

17 mai 2019 markert lite

Annonsen som sto på trykk i Morgenbladet 17. mai 1844.

Denne innbydelsen var skrevet av kunstmaler Joachim Frich, som regnes som Fortidsminneforeningens stifter. Under stiftelsesmøtet et halvt år senere i Mariboe-gården (bygningen finnes ikke lenger, den ble revet i 1916 og Telegrafbygningen står der i dag) ble foreningens navn bestemt: Forening til norske Fortidsminnesmærkers Bevaring.

Les også: Ideen om å danne en fortidsminneforening lanseres 

De som ble valgt til å lede denne nye foreningen var professor Rudolph Keyser som formann, kunstmaler Joachim Frich, arkitekt Johan Henrik Nebelong, kammerherre Christian Holst og kunstmaler Adolph Tidemand. Kunstmaleren I.C. Dahl hadde en avgjørende betydning for at Fortidsminneforeningen ble til, men han var mer en inspirator enn en formell stifter, og ble foreningens første æresmedlem.

Arkeologi og vernekamp

Fortidsminneforeningen var en medlemsorganisasjon som skulle identifisere, dokumentere og redde norske kulturminner, så langt det lot seg gjøre. Dette var lenge før det fantes noen kulturminnelovgivning i Norge.

0 hove forsiden lite

Hove steinkyrkje, tegnet av Peter A. Blix i 1888. Fra Fortidsminneforeningen og Riksantikvarens tegningsarkiv.

Da Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844, etablerte den en moderne, europeisk historiebevegelse i Norge. Man gikk i gang med arkeologiske utgravninger, målte opp og dokumenterte gamle bygninger og minnesmerker, argumenterte for restaurering av monumenter som Nidarosdomen og Håkonshallen og begynte etter hvert det møysommelige arbeidet med å skaffe Norge et lovverk som beskytter kulturarven. Det førte også til at Norge i 1912 fikk en riksantikvar.

c2dcaeb8 68cc 48d7 8e2e 44183b5f579f lite

Fra begynnelsen engasjerte Fortidsminneforeningen seg i en rekke arkeologiske , ledet av antikvar Nicolay Nicolaysen, som også ledet foreningen i en årrekke.

Eier 43 historiske kulturskatter

I dag har vi et offentlig vern av kulturminner, men i 1844 var det ingen formell instans som kunne gripe inn mot forfall og riving av det som vi i dag vet er umistelige kulturminner. Fortidsminneforeningen kjøpte stavkirkene Borgund og Urnes på 1800-tallet. Foreningens første eiendom var Tautra ruinkloster som den fikk i gave i 1846. Foreningen har helt siden starten reddet bygninger fra å bli revet enten ved å kjøpe dem, eller få dem. Også i jubileumsåret har vi fått to storslagne gaver: Statskog ga foreningen skogfinnetorpet Abborhøgda i Kongsvinger, mens Riksantikvaren ga oss Hove steinkyrkje i Vik, den eldste steinbygningen i Sogn. I dag eier vi 43 enestående eiendommer, blant dem åtte av landets 28 stavkirker.

IMG 2283

Styreleder Margrethe C. Stang (t.v.) med gavebrevet fra riksantikvar Hanna Geiran som forteller at Hove steinkyrkje nå tilhører Fortidsminneforeningen.

Les også: Foreininga fekk 1100-talskyrkje i jubileumsgåve

Verneaktivisme og håndverk

Det er likevel ikke gjennom eierskap at Fortidsminneforeningen først og fremst redder kulturarven. Det er det våre aktive og engasjerte medlemmer som gjør: Over hele landet arbeider våre fylkesavdelinger og lokallag for å redde verneverdige bygninger og andre kulturminner fra forfall eller riving (se Rødlista - foreningens liste over verneverdige hus i fare). Dette arbeidet gjør vi gjennom deltakelse i den lokale debatten for å sette kulturminnevern på dagsordenen, ved å engasjere oss i lokale plan- og byggesaker og på andre måter bidra til en stedsutvikling som ivaretar kulturminneinteressene. 

Les også: Vant EUs Grand Prix i Paris

Gjennom programmet Kulturminner for alle arbeider vi også for å holde tradisjonshåndverkene levende og appellere til nye generasjoner: Med midler fra Sparebankstiftelsen DNB holder vi kurs og workshops og sørger for at verneverdige bygninger i privat eie blir istandsatt.

knut og erling copy

Tradisjonshåndverk har stått sentralt i jubileumsåret, blant annet med demonstrasjon av ulike håndverksteknikker, som vindusrestaurering.

Feiring landet rundt

Fortidsminneforeningens 175-årsjubileum har vært de lokale frivilliges jubileum. I løpet av året har avdelinger og lokallag stått bak nærmere 70 arrangement over hele landet. På torg og under markedsdager har de fremmet tradisjonshåndverket og oppfordret til å ta vare på fremfor å rive og bygge nytt.

Frivillige over hele landet har arrangert konserter og fagdager på eiendommene våre, arrangementer som både har vært nyskapende og som trekker linjer tilbake i tid. Sakshaug gamle kirke i Trøndelag feiret både sitt eget 835-årsjubileum og foreningens jubileum ved å la 800 skoleungdommer «overta» kirken 27. september og laget sitt eget formidlingsopplegg med musikk, sang og dans.

IMG 3596

Under BarnasTaOverDag i Sakshaug gamle kirke deltok 800 barn med sang, musikk og dans.

Tautra klosterruin var foreningens første eiendom. Til årets jubileum ble det for første gang laget et bestillingsverk til Fortidsminneforeningen. Jazzpianist og komponist Maren Selvaag fremførte vakker jazz med inspirasjon fra folkemusikken blant middelalderruiner i Trøndelag.

03nyhlysthus 287 29lp ikke rett til bruk

Helge Skinnes (t.v.) og Dag Kristoffersen i Kongsberg og Numedal lokallag setter i stand lysthuset på Kirketorget i Kongsberg.

Det har vært debattmøter og informasjonsmøter for å minne folk på at vi ikke må ta kulturminnene våre for gitt. Plaketter er blitt avduket, salutter er blitt avfyrt og verneverdige bygninger er blitt satt i stand. Og ekstra gledelig: Mange barn og unge har vært engasjert i Fortidsminneforeningens aktiviteter dette året. Det lover godt for fremtidens kulturminnevern!

 Handverksdag Skiferplassen 19 ny copyDen skal tidlig krøkes: Verne-Vøla lokallag deltok under bygningsverndagene på Skiferplassen i Fagernes.