Styreleder Margrethe C. Stang: Sju egenskaper jeg vil ha i vår nye riksantikvar

Jørn Holme slutter som riksantikvar og Klima- og miljødepartementet søker nå den neste lederen for direktoratet som styrer det norske kulturminnevernet. Her er styrelederens egen «kravspesifikasjon»

Tekst: Margrethe C. Stang, styreleder i Fortidsminneforeningen

Lederen av direktoratet Riksantikvaren er den viktigste personen i norsk kulturminnevern.Personen som innehar stillingen er landets fremste talsperson for kulturminner, han eller hun gir ansikt og stemme til feltet vårt. Jeg har gjort meg noen tanker om hva slags person jeg helst ønsker at fyller Holmes sko i de neste seks årene, formulert i sju punkter:

1 NOEN SOM KJENNER OG FORSTÅR FELTET

På 1970-tallet hadde riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen doktorgrad i kunsthistorie og helsedirektør Torbjørn Mork hadde doktorgrad i samfunnsmedisin. Den tiden da toppbyråkratene var spesialister i det feltet de var satt til å lede, er nok forbi. Men det er nesten alltid en styrke å ha med seg fagkunnskap inn i en slik lederjobb. Gjennom store deler av 1900-tallet rekrutterte Riksantikvaren innenfra. Jeg tror det kan være klokt med en leder som kjenner etaten både innenfra og utenfra, som kan kulturminnebyråkratiet, men som ikke nødvendigvis har all sin arbeidserfaring fra feltet.

Les stillingsutlysningen for Direktør for kulturminneforvaltningen (riksantikvar) her 

2  NOEN SOM SPRER BEGEISTRING FOR KULTURMINNER, OG SOM LEGGER VEKT PÅ DIREKTORATET SOM HOLDNINGSSKAPER

Jeg synes Riksantikvaren burde bli mye mer som Helsedirektoratet, i den forstand at den tar oppdragerrollen på alvor. Ikke først og fremst som oppdrager av den enkelte huseier – der har jeg av og til inntrykk av at Margrethe Munthe-modellen med «Nei, nei gutt!» kan ta overhånd – men som folkeopplyser!

DSC 4702 red lite130 millioner kroner ble brukt på å sette i stand de 28 norske stavkirkene, men ikke én krone var satt av til formidling. Kirkenevar dekket av stillas og presenninger – men hvorfor sto det ikke trykt på presenningen at «Riksantikvaren tar vare på de umistelige verdiene» eller «Vi pakker inn Hopperstad kirke fordi den også skal stå her om 200 år»? Hvorfor ble det ikke laget en eneste liten Youtube-film om istandsettingsprogrammet? Hvis skattebetalerne også i fremtiden skal være villige til å betale for kulturminnevern, da må de lære å bry seg. Det burde være en selvsagt rolle for Riksantikvaren å bygge holdninger.

3  NOEN SOM KAN LEDE RIKSANTIKVAREN GJENNOM EN VANSKELIG TID

Kulturminnevernet står foran en omfattende omstilling, der mange av oppgavene som tidligere ble utført av de ansatte hos Riksantikvaren, nå skal overføres til fylkeskommunen. Tanken er at både fagkompetansen og beslutningene skal tas på et nivå som er nærmere både folk og kulturminner. Dette tror jeg kan bli veldig bra for kulturminnevernet på lang sikt – vi har utdannet kompetente fagfolk i hele Norge i mer enn en generasjon, men det har vært altfor få fagstillinger til dem i regionene. Hvis fylkeskommunene får bygget opp sterkere fagmiljøer og tilført friske midler, kan feltet få et skikkelig løft.

Samtidig må det være tungt for Riksantikvarens ansatte i Oslo å oppleve at en tradisjonsrik arbeidsplass nedskaleres. Både den faglige integriteten og de ansatte må ivaretas. Da kreves det mer enn bare gjennomføringsevne og tykk hud hos etatssjefen – det må store porsjoner klokhet,raushet og medmenneskelighet til. Nettopp på grunn av omstillingen er det en reell fare for at man ansetter en ryddegutt fremfor en fagperson. Omstruktureringen av arkivverket viser at det er vanskelig å få til gode endringer i kunnskapsorganisasjoner hvis ledelsen ikke har høy faglig legitimitet.

NOEN SOM KAN VÆRE SINT PÅ RIKTIG MÅTE

Kulturminnevern handler ikke bare om de gode følelsene, lukten av linolje og milebrent tjære. Alt for ofte handler det om vanskjøtsel, grådige eiendomsutviklere, offentlig unnfallenhet og sendrektighet. Av og til må riksantikvaren bli sinna på ordentlig og si fra.I dagens statsbyråkrati kan det nok være vanskeligere å være sint enn i Tschudi Madsens tid, enn si i Harry Fetts tid. Tenk om vi kunne få en riksantikvar som er musikalsk nok til å skjønne når det skal smelle på ordentlig? Og har ryggrad nok til å tale statsråden midt imot, når det trengs?

NOEN SOM KAN GJENREISE FREDNINGSINSTITUTTET SOM ET SKARPT VÅPEN, IKKE BARE EN PARADESABEL

I de siste årene har det vært en tiltakende frustrasjon over at det kun er objekter med «nasjonal verdi» som skal fredes. I praksis har dette betydd at mange svært verdifulle kulturminner med stor betydning lokalt og regionalt har gått tapt. Selvsagt er det viktig at politikere lokalt og regionalt oppdras (se punkt 1!) til å ta gode beslutninger i kulturminnevernsaker. Men jeg håper også at et styrket regionalt forvaltningsledd får overta den blanke fredningssabelen, med den nye riksantikvarens velsignelse.

NOEN SOM HEIER PÅ KULTURMINNEFONDET

Kulturminnefondet fyller 15 år i år, og kan sies å være barnebarnet til Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren. Fondet er det mest effektive virkemidlet i norsk kulturminnevern.Det støtter de gode eierne og de gode initiativene – ingen tiltak gir mer bygningsvern per offentlig krone. Holmes støtte har vært avgjørende, og jeg håper inderlig at etterfølgeren hans vil være en like god beskytter av fondet. Det er uhyre viktig at det fortsetter som en nasjonal ordning. Regionleddet må styrkes, men ikke på bekostning av Kulturminnefondet!

NOEN SOM IKKE NØDVENDIGVIS ER MANN

Vi har hatt åtte riksantikvarer i Norge, og alle har vært menn. Men selve fagfeltet er langt på vei likestilt, fagstabene i kulturminnevernet i norske fylker og kommuner har god kjønnsbalanse. Byantikvarene i de fire største byene våre er alle kvinner, så hvorfor ikke en kvinnelig riksantikvar?

Disse punktene har jeg kommet frem til alene, dette er slett ikke Fortidsminneforeningens offisielle kravspesifikasjon. Du som leser dette har kanskje andre tanker? Da hadde det vært fint med en debatt, nå mens hodejegerne er ute og jakter etter den beste lederen for norsk kulturminnevern.

 

Likte du denne artikkelen? Den er hentet fra siste utgave av Fortidsvern. Bli medlem og få fire utgaver i året av Norges største kulturminnemagasin.