fbpx

Statsbudsjettet: Skuffende med noen få unntak

Forventningene har dessverre ikke blitt oppfylt i dette statsbudsjettet, selv om kulturminnefondet foreslås styrket noe.

Et skuffende budsjett, med noen få unntak.

Forventningene til kulturminnesatsinger i de siste statsbudsjettene har vært store, både etter at Jeløy-erklæringen satte klare mål for satsingen og at dette ble bekreftet i Granavolden-erklæringen. Forventningene har dessverre ikke blitt oppfylt i dette statsbudsjettet, selv om kulturminnefondet foreslås styrket noe.

 

Kutt for frivillige på Kulturminnefeltet

Støtte til frivillige miljøorganisasjoner står på stedet hvil. For Fortidsminneforeningen innebærer statsbudsjettet et kutt på 360000 kroner i grunnstøtte. Et slikt kutt vil merkes godt og det vil gå ut over Fortidsminneforeningens mulighet til å jobbe med bevaring av kulturarven vår. Vi registrerer også at andre organisasjoner på kulturminnefeltet får redusert statsstøtte, dette gjelder Kulturvernforbundet og Norsk Kulturarv. Sett i lys av Klima- og miljøminister Ola Elvestuens engasjement for kulturminnevern er dette skuffende.

Museumsmidlene videreføres

Fortidsminneforeningens museums og eiendomsavdeling fikk for noen år siden 5 millioner over statsbudsjettet. Disse midlene er heldigvis videreført. Men for å holde tritt med lønns- og prisveksten bør disse midlene indeksreguleres. Fortidsminneforeningens eiendommer hadde i 2018 et besøk på 190000. Dette gjør Fortidsminneforeningens museumsavdeling til Norges 15 største museum målt i antall besøkende, bevilgningsmessig er derimot Fortidsminneforeningens museumsavdeling i bunnsjiktet av museer som mottar statsstøtte.

 

Manglende styrking av regionalleddet

I tillegg til kutt i støtten til organisasjoner som jobber med Kulturarv er regjeringens manglende styrking av det regionale kulturminnearbeidet det mest alvorlige. Vi forventer at regjeringen i kommuneproposisjonen kommer med en mer forpliktende opptrappingsplan for overføringen av oppgaver på kulturminnefeltet. Den tidligere skisserte overføringen av ca ti årsverk fra Riksantikvaren til regionene er ikke i nærheten tilstrekkelig til å dekke det store ansvaret som fylkene får på kulturminnefeltet. Arbeidsoppgavene som skal utføres av regionene på kulturminnefeltet følges rett og slett ikke opp av bevilgninger. Det er grunn til å frykte at forvaltningen av våre kulturminner vil bli dårligere som følge av manglende vilje til å satse på de nye fylkene. 

 

Styrking av kulturminnefondet og mulig løsning for et Kirkefond – to lyspunkt

I et ellers grått budsjett er det største lyspunktet på kulturminnefeltet at Kulturminnefondet styrkes med 10 millioner. Fortidsminneforeningen mener at Fondet bør sikres årlige bevilgninger på minimum 200 millioner. Det er fremdeles et stykke dit, men 126 millioner kroner til Fondet vil sikre at enda flere kulturminner i privat eie får støtte.

Det er positivt at regjeringen er tydelige på at staten skal ta et større ansvar for sikring av våre kulturhistorisk viktige kirkebygg. Barne- og familiedepartementet sier at arbeidet med å finne en tilfredsstillende løsning skal prioriteres i 2020, og at løsningen vil bli utformet etter drøftinger med antikvariske myndigheter, kirka og andre. Det er et arbeid Fortidsminneforeningen ser fram til å delta i. 

Regjeringen strammer inn kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Fortidsminneforeningen mener regjeringen heller burde ha sørget for at alle fredede bygg unntas eiendomsskatt. Det er langt mindre inngripende overfor kommunene, og rundt 20 millioner ville holdt til å kompensere for bortfall av eiendomsskatteinntekter fra fredede bygg.

Alt i alt et ganske skuffende budsjett for Kulturminnefeltet, noe som overrasker all den tid vi har en statsråd og en regjeringserklæring som sier at de ønsker å styrke kulturminnefeltet.

Margrethe C. Stang                                                   Ola H. Fjeldheim

Leder i Fortidsminneforeningen                               Generalsekretær i Fortidsminneforeningen