fbpx

En tidsreise med Frogner kino

Tenk deg å sitte under stjernehimmelen i en bakgård og se film på en hvitmalt sky oppe på murveggen. Den følelsen vil kinoeier Jan Vardøen gjenskape når han vekker Frogner kino til live.

Tekst: Marit Dahlviken Hagen  Foto: Bård Gundersen

Mange brikker må på plass før åpningen i 2019 og Fortidsminneforeningen har en viktig finger med i spillet.

– Jeg vil gi publikum en tidsreise tilbake til 1926, forteller filmskaper og restauranteier Jan Vardøen, der han står midt oppi stillaser og byggestøv i kinosalen.

Kinoen hadde stått brakk i flere år da Vardøen kjøpte den i 2017. Han orket rett og slett ikke tanken på at den gamle kinoen kunne ende opp som parkeringshus eller kjøpesenter. Dermed startet det ambisiøse prosjektet om å gjenskape den ærverdige kinoen som ble tegnet av Lars Backer.

søyle    tove

Daglig leder ved Frogner kino, Tove Kampestuen, viser salen med stjernehimmel og malte motiver fra Akropolis.

– I 1926 var film sett på som kultur for allmennheten, forteller Vardøen.

Frogner kino er eksempel på en 1920talls-trend som kaltes «atmosfærisk kino». Kinoen skulle skape en stemning av å sitte ute om natten under stjernehimmelen omringet av en severdighet. I tilsvarende kinoer så man for eksempel Pyramidene eller en japansk hage, og på Frogner var man omgitt av Akropolis. Motivet er malt på sceneveggen, der ruinene rammer inn store, hvite skyer.

– Filmen ble vist inni skyene på tempelhøyden, ja så svulstig var den tanken! ler Vardøen, og poengterer at Frogner kino er viktig i verdenssammenheng, da ikke så mange slike kinoer er bevart.

historisk

Fotografi fra åpningen i 1926. Fotografiet kan være tatt av Anders Beer Wilse/ Nasjonalmuséet - Arkitektur

Spleiselag

Sakte men sikkert begynte arbeidet med å jobbe seg tilbake i historien, for kinoen har vært gjennom mange stilarter og faser. Det er en kostbar prosess, og hadde det ikke vært for flere bidragsytere hadde det ikke vært mulig å gjennomføre restaureringen. En av dem er Fortidsminneforeningen, som gjennom prosjektet «Kulturminner for alle» har fått midler fra Sparebankstiftelsen DNB.

– For å få tilskudd gjennom denne ordningen må kulturminnet være en arena for kunnskapsoverføring, forklarer prosjektleder Mathilde Sprovin, fra Fortidsminneforeningen.

Snart inntar elever fra Edvard Munch videregående skole Frogner kino. De skal være med på restaurering av dører og få innblikk i gipsarbeider.

Scene   vase

Skoleelever skal være med å gjenskape gipsvasene, som holdt scenekonstruksjonen oppe. Fotografiet kan være tatt av Anders Beer Wilse/ Nasjonalmuséet - Arkitektur.

– Vi ønsker å ha et ekstra fokus mot unge håndverkere og inspirere dem i deres valg videre i livet, forklarer Sprovin. Gjennom prosessen vil elevene få innblikk i tradisjonelle håndverksteknikker og samtidig være med å utføre en viktig jobb i restaureringsarbeidet.

Mye laft

Fortidsminneforeningen er involvert i prosjekter over hele landet, men Frogner kino skiller seg ut.

– Noen ganger føler jeg at jeg vasser i laft!, ler Mathilde Sprovin, som mener det er viktig å huske at også byene har mange kulturminner.

mathilde

Mathilde Sprovin synes det er viktig å bevare Frogner kino som kulturminne i byen.

– I Frogner kino ser vi mye håndverk fra mellomkrigstiden som vi ellers ikke har så mye av. Å heve kompetansen på dette har kjempestor verdi, sier hun.

Fortidsminneforeningen har også spleiset med kinoen for å få smidd porter på tradisjonelt vis. Bare to av fem originale porter var bevart, og oppdraget med å få smidd tre nye gikk til smed Knut Olav Dokken i Valdres.

Knut Olav  porten

– Dette er en type smiarbeid det ikke gjøres så mye av i dag, og det er et poeng å ivareta norske håndverkstradisjoner. Ved å gi oppdraget til en smed som har sitt virke i Norge, er vi med på å bevare kunnskap om en type smiing som er ganske unik, sier Mathilde.

– Se her! Vi tror vi har funnet ut hvordan portene ble trillet til side, viser Vardøen.

Det er mye detektivarbeid i denne prosessen, og ett mysterium har vært hvordan jernportene i fasadeåpningen ble skjøvet til side under forestilling. Nå har de avdekket en nisje i ytterveggen, og Mathilde og Jan inspiserer og drøfter hvordan konstruksjonen kan ha vært.

Syriske håndverkere

Jan Vardøen er ofte innom kinoen for å følge opp prosessen, men det er daglig leder Tove Kampestuen som har ansvar for den daglige oppfølgingen. En annen viktig medspiller er Omran Alali. Han er opprinnelig fra Syria, og kom til Norge som asylsøker i 2014. Fra hjemlandet hadde Alali erfaring med mange typer håndverk, og bestemte seg for å bli vaktmester. Tilfeldigheter gjorde at han ble kjent med moren til Jan.

– Hun sa: Snakk med Jan – han er akkurat som deg, og kan mye forskjellig. Så møtte jeg Jan og vi ble enige om å jobbe sammen, forteller Omran.

stillas   omran

Omran Alali (til høyre) og hans kolleger jobber hardt for å få kinoen ferdig.

Alali kjenner hver minste krok i kinoen, etter å ha tilbragt mye tid der. De første seks månedene jobbet han alene med rivingsarbeider i kinoen.

– Det var litt vanskelig. Jeg visste for eksempel ikke de norske navnene på materialene vi skulle bestille, men Tove hjalp meg, forteller han.

Nå har Alali hjulpet til med å skaffe flere håndverkere. De har samme bakgrunn som ham selv, syriske asylsøkere med ønske om et bedre liv i Norge.

– Jeg elsker jobben min, sier han og smiler.

 Vardøen er opptatt av at vi skal se på asylsøkere som kommer til Norge som en ressurs.

– De er flinke, høyt utdannede og fine folk. Vi burde ta imot mange flere!, utbryter gründeren.

jan2

Jan Vardøen titter opp på stjernehimmelen som igjen skal pryde taket i kinosalen.

Håndverker og husokkupant

Med bakgrunn som båtbygger er Vardøen opptatt av håndverk og kvalitet.

– Jeg er vant til å jobbe med hendene, restaurere steder og båter. Jeg har dessuten vært gammel husokkupant og «Blitzer», og er vant til å ha null penger og måtte finne måter å løse det på, forteller han.

 

Tykke støvlag over alt vitner om omfattende gips- og støpearbeider. Snart er veggene i kinosalen klare til å males i rødfargen «drageblod», som Jan Backer valgte. De originale malingslagene fant de i orkestergraven under scenen. Også orkestergraven skal tilbakeføres, så publikum kan få oppleve stumfilm med levende musikk.

Omran vegg

Håndverker Omran Alali i orkestergraven, der den røde og orange fargen på veggene er intakt.

– Det er moro å se at det begynner å ta form, sier Sprovin, og berømmer Vardøen for å ta vare på verdiene som ligger i bygget.

Kostnadsgaloppen

Det er lett å se kostnadene eskalere i en slik prosess. I foajéen avdekket de nylig gammel tapet fra 1930-tallet. Den skal tas vare på og kopieres.

– Å få med Fortidsminneforeningen på laget har mye å si. Det gir oss et kvalitetsstempel og det er penger som kommer godt med. At noen støtter oss gjør at enda flere ønsker å bidra økonomisk, forklarer Vardøen, som beskriver seg om en skikkelig optimist.

– Når du har vært båtbygger må du løse det umulige hele tiden – med lavt budsjett, så det har jeg erfaring med. Jeg er egentlig skapt for denne jobben, sier Jan, som innrømmer at han drømmer om å ha prosjekter som dette på heltid.

– Vi overlever fra måned til måned, betaler lønn og kjøper litt murstein, ler han.

Selv om det har vært en litt kronglete økonomisk vei ser han lyset i enden av tunnelen.

– Nå er det full fres og det blir kino! sier Jan.

Til åpningen skal han forberede det han kaller verdens lengste takketale og så blir det filmvisning – klassikeren «Cinema Paradiso» der handlingen utspiller seg på en gammel kino i Italia.

– Det må jo være helt perfekt! konkluderer Mathilde Sprovin.

Fakta:

  • Frogner kino hadde en prislapp på over 15 millioner
  • Oppussingen blir minst like dyr
  • Arkitekt Lars Backer tegnet det opprinnelige interiøret
  • Stilen i den opprinnelige kinoen var nyklassisisme
  • Kinoen var en såkalt atmosfærisk kino der man skulle skape en stemning av å sitte ute om natten under stjernehimmelen, omringet av en severdighet
  • Kinoen skal stå ferdig i 2019
  • Fortidsminneforeningen har gitt tilskudd på kroner 260.000
  • Disse midlene skal fordeles over kompetanseoverførende prosjekter der elever fra Edvard Munch videregående skole deltar
  • Elevene skal lage replikaer av svingdører og være med å støpe to store gipsvaser.
  • I tillegg har Fortidsminneforeningen gitt kroner 62.000 for å få smidd portene til Frogner kino på tradisjonelt vis
  • Smed Knut Olav Dokken smir de nye portene