A+ A A-

Vøienvolden

Vøienvolden er et fredet gårdsanlegg som ligger som en oase midt i Oslo sentrum. Her kan du lese litt om de ulike bygningene på eiendommen.

Potetkjelleren

En stor gråsteins potetkjeller bygget i 1837 og utstyrt med hvelv (også av gråstein) i 1856. Overbygningen er en gjennomkjørsel som sannsynligvis er en kopi bygget i 1917 av det overbygget som ble reist i 1856 da hvelvet kom på plass. Gamle malerier viser at muren utvendig opprinnelig var kalket, men dette ble hugget av i 1917. Muren ble samtidig utbedret, dels med bruk av råhugget sten i rødlig granitt som vi nå ser. Etter at første verdenskrig var slutt i 1918 har sannsynligvis ikke kjelleren vært brukt til sitt opprinnelige formål. Mesteparten av jordene til Vøienvolden var tidlig på 1900-tallet solgt til kommunen for boligbygging og gårdsdriften må senest ha opphørt omkring første verdenskrig. At potetkjelleren ble istandsatt i 1917 må skyldes at Sverre Udnæs ønsket at hele tunet skulle bevares, noen egentlig bruk for denne bygningen kan han ikke ha hatt.

Les mer

Dukkestuen

Dette er et nytt lysthus eller liknende bygget i 1917 selv om det ikke var med i byggemeldingen. Huset har dels beholdt navnet etter den smia fra ca. 1865 som stod her til tidlig på 1900-tallet. Bygningen ble sannsynligvis reist i 1917 for at hele tunet skulle være «komplett» slik den formuende eieren Sverre Udnæs ønsket i 1917 at det skulle være og bevares for ettertiden av Fortidsminneforeningen. Men kanskje tenkte Sverre Udnæs at denne bygningen kunne brukes av Marie Tannæs (datterdatter av hennes og Sverre Udnæs’ bestefar Gabriel Udnæs som kjøpte gården i 1830). Hun besøkte gården ofte og har malt mye på Vøienvolden eller på Brochmannshaugen som hun og familien kalte gården.

Les mer

Hovedbygningen

Et nytt to-etasjers våningshus stod på gården i 1721, men dette har vært kjøpmann Cornix’ løkkebygning som ikke passet for den lokale Sagene-mannen som kjøpte Vøienvolden i 1721. Så denne hovedbygning ble sannsynligvis solgt for bortflytting.

Dagens laftete hovedhus i to etasjer har et originalt, høyt valmtak med en liten svai. Huset fikk en kjøkkenfløy i form av et en-etasjers tilbygg mot vest i 1917. Alt synlig utvendig og innvendig utstyr i hele huset er fra 1917 eller senere. Dendrokronolgiske prøver tatt i andre etasje ved sørveggens blottlegging i 2012, viste at tømmeret i den vestre del er fra ca. 1792. Hovedhuset i to etasjer er sannsynligvis bygget av daværende eier, assessor (advokat) Jørgen Wilhelm Brochmann, rett etter at han kjøpte gården i 1792. Takkonstruksjonen er samtidig. 

Ombyggingen i 1917 var svært omfattende. Et karnapp mot sør, bygget ca. 1840, ble revet og likeledes et bislag mot tunet fra 1857 (det erstattet da et eldre bislag). Alle gamle vinduer, noen 6-rutete og noen 12-rutete, og de siste dels med original omramming (fra 1792?), ble fjernet. Utvendig høvlet vekselpanel ble erstattet med grovt tømmermannspanel og det ble satt inn ny inngangsdør med inngangsportal. Over inngangsdøren er initialene til byggherren per 1917, Sverre Udnæs og kona Ingrid. De nederste omfar på sannsynligvis alle de gamle yttervegger ble fornyet i 1917 og samtidig ble de gamle gulv i første etasje erstattet med nytt. Ny kjeller ble gravet ut og støpt under den vestlige delen av det gamle huset som en utvidelse kjelleren under den nye kjøkkenfløyen. Hovedbygningens trappehall ble helt endret. Trappen til andre etasje er en flott, moderne trapp fra 1917, men trappeløpet ble snudd 180 grader sammenliknet med tidligere. Alle dører er fra 1917. De dels eldre henglser og beslagene som sees, er kanskje nye fra 1917, men i gammel stil. Men alt eller noe er sannsynligvis gjenbruk fra noen av de dører som ble fjernet i 1917. Alle synlige, innvendige flater ble fornyet i 1917, bare takbjelker og takbord i stuen i første etasje er eldre. Pipene og deres plassering ble fornyet i 1917 selv om endringen ikke er veldig stor.  

Da Fortidsminneforeningen overtok i 1954 ble tilføyelser gjort av arkitektfirmaet Poulsson i 1917, ikke ansett for å være en del av fredningen (fra 1941), hverken av Fortidsminneforeningen eller Riksantikvaren. Kjøkkenfløyen fra 1917 ble derfor helt endret slik at pikeværelset ble kjøkken og det gamle kjøkkenet ble spisestue samt at anretningen ble hagestue. Hele denne kjøkkenfløyen hadde opprinnelig vinduer bare mot vest og mot tunet slik at tjenerskapet ikke hadde utsikt til terrassen og hagen. Men dette ble endret etter 1954. En hagedør som var satt inn i 1917 i Sverre og Ingrid Udnæs’ spisestue, ble flyttet til den tidligere anretningen og erstattet med et vindu. Hensikten med ominnredningen var at Fortidsminneforeningens leieboer (med leilighet i andre etasje) kunne bruke terrassen sammen med kjøkkenet og spisestuen i den tidligere kjøkkenfløyen helt privat. To små vinduer mot tunet i den tidligere anretningen ble derfor fjernet slik at det ikke var innsyn fra det offentlig tilgjengelige tunet.

Les mer

Drengestua

Laftet bygning med gammelt panel mot tunet. Deler av veggene kan skrive seg tilbake til slutten av 1600-tallet eller mer sannsynlig av en ny eier på 1720-tallet, om da ikke dette huset er reist en gang rundt 1750-1775 for daværende eierfamilie som bodde lenge på gården. Huset har en relativt høy loftsetasje og hadde opprinnelige et relativt høyt saltak. Den laftete nordgavlen i det opprinnelige huset med stue mot sør og kjøkken mot nord, står igjen på dagens loft. Omkring 1792 har saltaket blitt ombygget til valmtak slik at denne sidebygningen skulle harmonere med det nye hovedhuset. Siden drengestua i mellomtiden hadde fått et påbygget skur mot nord og dette skuret ble innlemmet under samme, nye valmtak, så ble den originale nordgavlen stående igjen inne på loftet. Bygningen er vesentlig ombygget og endret i 1917, spesielt innvendig hvor alt unntatt noen runde takbjelker i stuen er fra 1917 eller senere. Grunnmuren og gulvene synes fornyet i 1917 og ny pipe. Da Vøienvolden var løkke for byborgere 1787-1830, så var dette boligen for «husmannen», det vil si han som (sammen med familien) drev gården. Etter Gabriel Udnæs’ overtakelse i 1830 ble dette bryggerhus med murt bryggerpanne, men fremdeles brukt som bolig for tjenestefolk også.

Vognskjul mot nord er bygget i 1917, men ble i 1920 ombygget til garasje da eieren Sverre Udnæs tydeligvis hadde kjøpt bil. Senere er dette ombygget til kontor. Et tilbygg mot vest (hønsehus ble byggeanmeldt 1924) er sannsynligvis helt fornyet, dels etter at Fortidsminneforeningen overtok i 1954 og dels ca. 1970. Tilbygget er reparert/ombygget 2012.

Les mer

Stabburet

Bygget 1836. Svalen mot tunet har vært panelt og har hatt trapp opp til en andre etasje på nordsiden. Trappen er fjernet og svalen er panelt om i 1917 med ny, forseggjort dør. Den originale inngangsdøren til selve stabburet er imidlertid beholdt. Mesteparten av jordene til Vøienvolden ble tidlig på 1900-tallet solgt til kommunen for boligbygging og gårdsdriften må senest omkring første verdenskrig ha blitt stort sett avviklet. At stabburet ble istandsatt i 1917 skyldes at eieren Sverre Udnæs ønsket at hele tunet skulle bevares. Noen bruk for denne bygningen har han ikke hatt.

Les mer

Vognskjulet

Et skur av panelt bindingsverk som ble bygget i 1917 til erstatning for det som stod samme sted og som var av tilsvarende størrelse og konstruksjon. Behovet for et slikt vognskjul i 1917 må ha vært lite og det gamle navnet synes å ha blitt videreført selv om bygningen og bruken av den ble ny.

Les mer

Låven

Låven er helt om- og nybygget på slutten av 1790-tallet, men med gjenbruk av noen eldre deler av bygninger i den østre enden. Låven som stod her i 1795, sto på samme sted og hadde portgjennomkjørsel som i dag, men manglet det vestligste rommet. Mot vest må det alt fra bygget ble reist ha vært en adkomst til loftet siden en slags langsgående, innvendig gangbro er original og siden det først etter 1850 nevnes noen innvendig trapp. Den vestlige delen besto av en låve i midten med en kort kjørebro inn mot tunet og en lade på hver side. Mot øst var det lade og videre stall og fjøs med do i mellom. Ved arkitekt Poulssons ombygging og istandsettelse i 1917 ble det langsgående utbygget mot gårdsplassen med hønsehus fornyet. Grunnmuren er i ganske grov, rødlig granitt og sannsynligvis fra 1917. Under østlig del ble det i 1917 anlagt støpt kjeller som må ha erstattet en tidligere møkkakjeller. På nordsidens vestre del er tilsynelatende eldre vekselpanel, ellers tømmermannspanel fra ca. 1917. Upanelt tømmer i vestre gavl. Bygningen gjennomgikk en omfattende istandsetting etter at foreningen overtok i 1954 og blant annet ble gulvet i den vestlige delen fjernet og det ble laget større åpninger mellom rommene. Låvebroen ble fornyet tidlig på 2000-tallet.

Mesteparten av jordene til Vøienvolden var tidlig på 1900-tallet solgt til kommunen for boligbygging og gårdsdriften må senest omkring første verdenskrig ha blitt stort sett avviklet. At den store låven med fjøs og stall og lader ble istandsatt i 1917 skyldes at eieren Sverre Udnæs ønsket at hele tunet skulle bevares. Men han har hatt bruk for stall og høylager inntil han omkring 1920 kjøpte seg bil.

Les mer
Abbonér på denne nyhetsmatingen