Ruinen på Reinskloster ligger i Rissa i Sør-Trøndelag.  Byggeperioder: Koret ca. 1200, skipet ca. 1320

Kirken ble opprinnelig bygget som en privat gårdskirke for storgården Rein.
Hertug Skule Bårdsson opprettet ca. 1225 et nonnekloster på gården. Hans søster Sigrid ble den første abbedissen i klosteret. Skules datter Margrete, gift med kong Håkon Håkonsson, levde sine siste år som enkedronning her, og er kanskje gravlagt under koret. Det er usikkert hvilken orden klosteret tilhørte, men det var kanskje Augustinerordenen. Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen i 1537.

Arkitekten er ukjent, men på murene i den eldste delen finnes det steinhuggermerker på klebersteinene. Dette er små, geometriske figurer som var signaturen til den steinhuggeren som laget steinen. De fleste av disse merkene er også funnet på Nidarosdomen, på bygningsdeler som er datert til tiden omkring eller litt etter år 1200. Det viser at handverkere fra Nidarosdomens verksted har arbeidet med byggingen av kirken på Rein.

Den eldste kirken ligger på det høyeste punktet på Reinshaugen, og har vært synlig på lang avstand. Den var korsformet med et høyt tårn i midten, og var 30 m lang i begge retninger. På hver side av koret har det ligget to små rom. Det ene rommet på sørsiden er delvis bevart og er overhvelvet med et tønnehvelv.

Det er bevart to portaler i søndre tverrskip, en mot øst og en mot sør. Den første har hatt søyler og kapiteler med bladornamenter. Den andre vender inn mot hovedbygningen, og er rikt dekorert, men kan ikke sees.

I det nordøstre hjørnet ligger en vindeltrapp som har ført opp til et sentraltårn midt over kirken. På korsarmene er bevart deler av den profilerte sokkelen av kleberstein.

Skipet ble sterkt utvidet i første halvdel av 1300-tallet. Den opprinnelige, vestre korsarmen ble revet og erstattet med et stort skip på 23 x 16 m. Bare vestveggen av dette er bevart, mens langveggen ble revet på 1600-tallet for å gi plass til nye bygninger. Portalen i vestveggen er gjenbrukt fra den gamle korsarmen, men murt opp skjevt og på feil måte. Den profilerte sokkelen i vestveggen er også gjenbrukt.

Kirken ble arkeologisk undersøkt i 1860-årene, da den nåværende hovedbygningen på Reinskloster ble bygget. Det ble da funnet to graver midt i koret, som kanskje tilhører dronning Margareta og abbedisse Sigrid.

Åpent hele året. For omvisning (grupper) kontakt museet «Kystens arv» tlf. 73 85 55 60

 

TILLEGGSINFORMASJON

Besøk
Utleie

Sesong

Åpent hele året.

Merknader til besøkende

For omvisning (grupper) kontakt museet «Kystens arv» Tlf. 73 85 55 60